Johannes Haarklou

Haarklou, Johannes av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og musikkritiker. Haarklou studerte med Christian Cappelen og Ludvig Mathias Lindeman i Oslo. 1873–74 studerte han med Ernst Friedrich Richter, Salomon Jadassohn og Hermann Kretzschmar i Leipzig og med Friedrich Kiel, August Bungert og August Haupt i Berlin i 1876. Haarklou var organist i Gamle Aker kirke 1882–1920. Med statsunderstøttelse holdt han i 1883–88 populære symfonikonserter i Arbeidersamfundets sal i Oslo. Fra 1889–96 virket han som lærer ved konservatoriet i Oslo og var samtidig musikkmedarbeider i Dagbladet, Fri Presse og Morgenposten. Haarklou fikk komponistgasje i 1910.

Av hans verker kan nevnes fire symfonier (B-dur 1883, d-moll 1893, C-dur 1918 og Ess-dur 1920-22), orkesterverkene I Westminster Abbey (1900) og St. Olavs-legenden (1897, 1909),  fiolinkonsert, fiolinsonate i g-moll (1891), fiolinromanse, to orgelsymfonier (d-moll 1916, d-moll 1924), mindre orgel- og klaververker, 50 romanser, sanger for blandet kor og mannskor, oratoriet Skabelsen og Mennesket med tekst fra Wergelands epos (1880, 1890, rev. ca. 1923) og fem operaer – Fra gamle Dage (1894), Væringerne i Miklagard (1901), Emigranten (1907), Marisagnet (1909) og Tyrfing (1912, ikke oppført).

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.