Johannes Haarklou

Haarklou, Johannes av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Johannes Haarklou av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og musikkritiker. Haarklou studerte med Christian Cappelen og Ludvig Mathias Lindeman i Oslo. 1873–74 studerte han med Ernst Friedrich Richter, Salomon Jadassohn og Hermann Kretzschmar i Leipzig og med Friedrich Kiel, August Bungert og August Haupt i Berlin i 1876. Haarklou var organist i Gamle Aker kirke 1882–1920. Med statsunderstøttelse holdt han i 1883–88 populære symfonikonserter i Arbeidersamfundets sal i Oslo. Fra 1889–96 virket han som lærer ved konservatoriet i Oslo og var samtidig musikkmedarbeider i Dagbladet, Fri Presse og Morgenposten. Haarklou fikk komponistgasje i 1910.

Av hans verker kan nevnes fire symfonier (B-dur 1883, d-moll 1893, C-dur 1918 og Ess-dur 1920-22), orkesterverkene I Westminster Abbey (1900) og St. Olavs-legenden (1897, 1909),  fiolinkonsert, fiolinsonate i g-moll (1891), fiolinromanse, to orgelsymfonier (d-moll 1916, d-moll 1924), mindre orgel- og klaververker, 50 romanser, sanger for blandet kor og mannskor, oratoriet Skabelsen og Mennesket med tekst fra Wergelands epos (1880, 1890, rev. ca. 1923) og fem operaer – Fra gamle Dage (1894), Væringerne i Miklagard (1901), Emigranten (1907), Marisagnet (1909) og Tyrfing (1912, ikke oppført).

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.