aura – Store norske leksikon

Kirlianfotografi av fingertuppen til en mann. Slike fotografier bruker brukes gjerne som «bevis» for at aura er et reelt fenomen, men har en vitenskapelig forklaring.

Kirlianfoto av fingertuppen til en mann

Av Sérgio Valle Duarte.

Lisens:

Ved å koble ting til elektrisk spenning vil det oppstå en koronautstråling som lar seg fotografere ved hjelp av spesiallaget utstyr. Det gjelder ikke bare mennesker og dyr, men også ting som skruer, blader og mynter.

Kirlianfoto av euromynt

Av Tor Paulin.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Aura er ifølge enkelte livssyn en utstråling av energi og farger som omgir mennesker, dyr og planter. Forestillingen om aura forekommer ofte innenfor alternativbevegelsen, nyreligiøsitet og New Age. Her blir det gjerne hevdet at auraen er usynlig, men at den kan ses av personer med eksepsjonelle evner eller ved hjelp av spesielle maskiner.

Faktaboks

Uttale: ˈaura
Etymologi: latin og gresk ‘luft, luftning’

I alternativ religiøsitet og terapi blir det hevdet at auraen kan ha forskjellige farger, og at fargene i auraen gjenspeiler ulike sider ved mennesket. For eksempel tolkes ofte fargen gul som et uttrykk for intellektet, grønnfargen sier noe om harmoni, og fiolett representerer åndelig visdom. Den enkeltes aura kan derfor «leses» som et «kart» over vedkommendes mentale, åndelige og fysiske tilstand og personlighet. Den kan tegnes eller «fotograferes», og en kan ifølge disse nyreligiøse forestillingene også bearbeide auraen ved hjelp av aurahealing.

Forestillinger om auraen forekommer ofte i sammenheng med andre ideer innenfor nyåndeligheten. Et eksempel på dette er troen på chakraer, som er åndelige energipunkter i menneskekroppen, med opprinnelse fra de to østasiatiske religionene tantrisk hinduisme og buddhisme.

Bakgrunn

Nyåndelige forestillinger om aura kan spores tilbake til gresk og buddhistisk religion, hvor hellige personer og guder er blitt avbildet omgitt av en egen lysglans. I kristen religiøs kunst er helgener, Kristus og Jomfru Maria ofte avbildet omgitt av en glorie eller mandorla. Begrepet om en aura ble brakt inn i nyreligiøsiteten av mesmeristen og spiritualisten Phineas Parkhurst Quimby (1802–1866). Det ble senere videreutviklet av Charles Webster Leadbeater (1854–1934), som introduserte ideen om ulike fargenyanser i auraen. Leadbeater var sentral i teosofien, som er en viktig kilde til dagens nyreligiøsitet.

Aurafotografier

I nyere tid er det gjort forsøk på å bevise at auraen er en form for «energiutladning» ved hjelp av vitenskapelige metoder. Den russiske vitenskapsmannen Semjon D. Kirlians fotograferingsteknikk (kirlianfotografi) har særlig blitt brukt til dette formålet. Kirlianfotografi går ut på at man kobler objektet som skal fotograferes, til en kilde til elektrisk spenning. Det vil da oppstå en elektrisk utstråling, en koronautladning, rundt objektet, og denne kan fotograferes ved hjelp av spesialtilpasset fotoutstyr.

Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon på at dette kan brukes som et hjelpemiddel til å fastslå en persons helsetilstand.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nyreligiøsitet

Margrethe Løøv

Førsteamanuensis i religionsvitenskap, NLA Høgskolen