Ifølge visse menneskesyn, i Norge særlig innenfor alternativbevegelsen (jfr. New Age), betegner aura utstråling fra mennesker, dyr og planter. Auraen er usynlig, men kan fornemmes eller ses av enkelte. Fargene i auraen gjenspeiler ulike sider ved mennesket, f.eks. tolkes ofte fargen gul som et uttrykk for intellektet, grønnfargen sier noe om harmoni og fiolett representerer åndelig visdom. Den enkeltes aura kan derfor "leses" som et "kart" over vedkomnes mentale, åndelige og fysiske tilstand og personlighet. Den kan tegnes eller fotograferes, og en kan også bearbeide auraen (aurahealing). Det er vanlig å se auraen i sammenheng med andre systemer, ikke minst chakraer, som også kan tolkes som uttrykk for ulike former for åndelig energi.

Dagens forståelse av auraen kan delvis spores tilbake til troen på at hellige menn og kvinner (helgener, kongelige, etc) er omgitt av en egen lysglans, som har fått sitt ikonografiske uttrykk i glorien, særlig i kristen og buddhistisk religiøs kunst. Se også aureola.

I nyere tid er det gjort forsøk på å påvise at auraen en form for «energiutladning». Særlig kjent er den russiske vitenskapsmannen Semjon D. Kirlians fotograferingsteknikk (kirlianfotografi).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.