Agathe Backer Grøndahl

Fri. fri

Agathe Backer Grøndahl, norsk pianist og komponist, ved siden av Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg, Norges fremste romansekomponist. I tillegg til 250 romanser har hun komponert rundt 150 klaverstykker som også vurderes meget høyt.

Som pianist er hun blant de aller fremste norske klaverkunstnere med store suksesser i inn- og utland. Hun studerte klaver først med Otto Winter-Hjelm fra 1857. Etter råd fra Halfdan Kjerulf, som hun studerte klaver med ett års tid i 1861 i tillegg til musikkteori med L. M. Lindeman, studerte hun to år, 1865-67, klaver ved Theodor Kullaks klaverakademi i Berlin og komposisjon med Richard Wuerst ved Akademie der Tonkunst samme sted. Klaverstudier ble noe hun fortsatte med med jevne mellomrom flere steder og med flere forskjellige lærere i lang tid.

Ved avslutningen av oppholdet i Berlin spilte hun med betydelig suksess Beethovens klaverkonsert nr. 5, “Keiserkonserten”. Deretter vendte hun tilbake til Kristiania og ble engasjert av Edvard Grieg som solist i samme verk ved en konsert i mars 1868. Dette ble hennes første store konsertsuksess i hjemlandet. Etter fortsatte studier i Berlin kom den egentlige debutkonserten i Kristiania i juni 1869 med verker av Schubert (1797–1828), Chopin (1810–49), Kullak (1818–82) og Liszt (1811–86) samt sitt eget verk “Andante quasi allegretto”.

Årene fra debutkonserten i 1869 frem til hun giftet seg med Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923) i 1875 var Agathe Backer Grøndahls liv preget av studier, reiser og konsertvirksomhet. Sammen med søsteren, malerinnen Harriet Backer (1845–1932), dro hun til Tyskland og Italia og var der i 1870–71. Under et opphold i Leipzig der hun ga konsert i Gewandhaus, ble hun kjent med Johan Svendsen (1840–1911). I Firenze, dit hun reiste etter råd fra Ole Bull (1810–80), møtte hun dirigenten Hans von Bülow (1830–94) og i Weimar var hun ofte gjest hos Franz Liszt i hans musikalske salong.

Sangene fra denne perioden er preget av studietiden, men viser hennes forfinede sans for melodikk og balansert form. Grieg lot seg imponere av det han hørte og lot en av sangene, “Selmas tanker i våren”, trykke i “Nordiske Musikblade” i 1872.

Sommeren 1873 studerte Backer Grøndahl med Franz Liszt i Tyskland. Deretter dro hun på turné til flere norske byer, en turné som ble avsluttet sammen med Ole Bull der de på en konsert i Bergen blant annet spilte en Mozart-sonate sammen. I 1875 ga hun en stor konsert i Stockholm med Beethovens Ess-durkonsert, “Pathetique”-sonaten samt verker av Schumann (1810–56), Chopin, Mendelssohn (1809–47), Liszt og Grieg i tillegg til en del egne romanser. Selv om hun ble ansett for å være en betydelig virtuos pianist, var det hennes naturlige og ukunstlede musisering som grep både publikum og presse aller mest.

I 1875 ble Agathe Backer Grøndahl innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm. Hun ble tilbudt et professorat ved Peabody Conservatory i Baltimore i USA, men hun ville ikke emigrere til tross for at hennes mann hadde fått tilbud om fast ansettelse samme sted.

I løpet av en tiårsperiode fikk hun fire barn, men til tross for det ansvar som fulgte med dette, underviste hun og ga konserter. Samtidig fikk hun også tid til å komponere — flere romansesamlinger fra denne tiden viser modenhet og stor uttrykksfylde.

Edvard Grieg satte vennskapet med Agathe Backer Grøndahl svært høyt, så høyt at han tilegnet henne noen av sine aller mest dyptloddende sanger — Vinjesangene op. 33. Han sørget for at hun ble engasjert som solist i A-moll-konserten under hans ledelse i London Philharmonic Society i mars 1889. Ved denne første turen til England ga hun flere solokonserter, medvirket i kammermusikk og var solist i Beethovens Keiser-konsert. Etter konsert i Kristiania i mai, var hun snart tilbake med nye konserter i England. Etter dette dro hun til Paris til den store norske konserten ved verdensutstillingen der hun med enorm suksess tolket Griegs A-moll-konsert. Etter invitasjoner ga hun våren 1890 syv konserter i London og Birmingham, også dette med stormende suksess.

Til den store musikkfesten i Bergen i 1898 hadde Grieg invitert Agathe Backer Grøndahl til å spille egne verker samt å være solist i hans klaverkonsert. Ettersom hun ikke følte seg helt restituert etter en sykdomsperiode, var hun usikker på om hun skulle medvirke. Hun lot seg imidlertid overtale, gjorde stor suksess og dette ga henne ny inspirasjon. Hun gjennomførte en anstrengende konsertturné til Sverige, åtte konserter på to uker. Etter dette fulgte en konsert sammen med Erika Lie Nissen (1845-1903). De to hadde vært medspillere i mange år og gikk under navnet “flygelsøstrene”.

Agathe Backer Grøndahl ble nærmest døv på begge ører mot slutten av sitt liv. Hun døde av kreft 4. juni 1907, på dagen tre måneder før Grieg. I sin dagbok skrev Grieg blant annet: “Så sluttede da dette Skjønne Liv. Skjønt i sin noble Pessimisme, og i al sin Lidelse. Ingen Kunstnersjæl har vandret renere Veje. Der er få af det unge Norges Tonekunstnere om hvem det kan siges … Kunde en Mimose synge, vilde der vælde Klang frem fra den som fra Agathe Backer Grøndahls skjønneste, intimeste toner.” 

Agathe Backer-Grøndahls opusliste omfatter 70 nummer. De fleste romansene er komponert til norske og danske tekster, men det finnes en god del tyske i tillegg til en del svenske. Blant de mest kjente er “En Bøn”, “Mot kveld”, “Ved sundet”, “Kløvereng”, og “Lind”. Romansene viser at den rene strofeform og den helt gjennomkomponerte romansen er sjeldne. Det er den varierte strofeform hun anvender aller mest. I sitt musikalske uttrykk viser romansene et spenn fra den helt enkle visepregede melodi til de mer komplekse resitativiske og deklamatoriske romanser. Klaverakkompagnementet er i hovedsak støttende, et mer selvstendig akkompagnement benytter hun seg ikke så mye av. Det betyr imidlertid ikke at klaverstemmen ikke kan by på til dels store tekniske utfordringer for eksekutøren.

Blant klaverstykkene viser etydene seg å være teknisk meget krevende. Formmessig er de enkle i sin oppbygning, tredelt viseform er hyppigst anvendt. Man blir imidlertid fort klar over at klavermusikken er komponert av en pianist som virkelig kjente sitt instrument og klaverets klangverden.

Generelt om Agathe Backer-Grøndahls verker er å si at de ligger innenfor den moderate linje i tysk romantikk. Allerede de tidligste verkene viser at Schumann og Mendelssohn har vært hennes forbilder og inspirasjonskilder. Hun har også i noen grad vært påvirket av Edvard Grieg, men for det meste bare av de moderate sidene ved hans musikk. Hennes sterkeste side som komponist ligger i hennes melodiske ynde og sjarm og forfinede klangsans.

  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, bind 3, 1999, 325-31, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Dahm, Cecilie: Agathe Backer Grøndahl : komponisten og pianisten, 1998, isbn 82-560-1152-1, Finn boken
  • Dahm; Cecilie: Agathe Backer Grøndahl (NBL-artikkel med detaljert verkfortegnelse).
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, 4. Utgave. 1993.
  • Sandvik, O.M.: Agathe og O. A. Grøndahl, 1847-1947, 1948, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.