Stephan Sinding

Stephan Sinding, født i Trondheim, norsk-dansk billedhugger, bror av Christian og Otto Sinding. Han var elev av Albert Wolff i Berlin i 1871–73. I Paris fikk han i 1874–75 det første grunnleggende inntrykk av den livfullt bevegede, naturnære franske skulptur, brøt med senklassisismen og modellerte, inspirert også av Michelangelo, sin trossige Slave (1878) og under et opphold i Roma (1880–83) den kraftige marmorgruppen Barbarkvinnen (replikk fra 1889 i Nasjonalgalleriet i Oslo). Så slo han seg ned i København, der han i Carl Jacobsen fant en mektig mesen, slik at hovedmengden av hans senere produksjon kom til å bli samlet i Ny Carlsberg Glyptotek i København.

I 1890 fikk han dansk statsborgerskap. I disse år skapte han sine mest populære arbeider som Den fangne mor (1884) og To mennesker (1889), begge i senere bronseeksemplarer i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo, Valhallafrisen (1886–1904), dessuten kirke- og bygningsskulptur. Hans Valkyrje ble 1910 oppstilt på Langelinie. Til Norge leverte han omstridte statuer av Bjørnstjerne Bjørnson (1898) og Henrik Ibsen (1899) foran Nationaltheatret, Laura Gundersen til foajeen og Ole Bull til Bergen (1901).

Fra 1910 bodde han i Paris og utførte her gruppen L'Offrande (1918) til Sorbonne. Sindings kunst nøt i sin tid europeisk ry, men dens sterke appell til rent menneskelige følelser svekkes ofte ved overdrevet patos. Han utgav En billedhuggers liv (1921).