Louis Spohr

Faktaboks

Louis Spohr
Ludwig Spohr
Uttale
ʃpå:r
Født
5. april 1784, Brunswick, Tyskland
Død
22. oktober 1859, Kassel, Tyskland

Daguerreotypie av Louis Spohr, 1840-årene.

Louis Spohr
Av .

Artikkelstart

Louis Spohr var en tysk komponist, fiolinist og dirigent. Som komponist er han karakterisert som romantisk klassisist. Som fiolinist regnes han som grunnleggeren av den moderne fiolinskolen, en skole som har fått betydning helt frem til vår tid – først og fremst for den såkalte «syngende fiolintonen». Som dirigent ble han regnet som særlig begavet, ikke minst for sin utsøkte ledelse av en rekke musikkfester i Tyskland og England.

Sjelden har en kunstner fått en slik aktelse i samtiden som den Spohr fikk. Det fornemme preg som hans komposisjoner viser, den aktelse som han fikk oppleve som lærer og dirigent og den anseelse han nøt som fiolinvirtuos, viser det.

Estetikk

Komponisten Spohr

Spohrs estetiske grunnholdning var at formen skulle være forståelig, tydelig og klar og han oppga derfor aldri sitt store formmessige forbilde – Wolfgang Amadeus Mozart. Hva gjelder det musikalske innhold, viser Spohr derimot å være mer av en romantiker – stilistisk ligger han mellom den yngre og den eldre romantiske tyske skolen. Samtidig tok Spohr til seg tidens musikalske utvikling – han hadde en svakhet for symfonisk programmusikk noe man kan se av den oppmuntring han ga Richard Wagner. Spohr dirigerte blant annet Wagners Den flygende Hollenderen og Tannhäuser.

Spohrs fiolinteknikk

Som fiolinist ble Spohr kjent for sin store sangbare tone, sitt balanserte og inderlige foredrag med en fullendt teknikk. Spohrs buestrøk ble kjent som et «terminus technicus» – et faguttrykk blant fiolinister, og hans fiolinteknikk ble i tillegg oppfattet som en gjenspeiling av hans komposisjoner og den nobelhet som finns i hans verk.

Dirigenten Spohr

Det vinnende vesen som Spohr hadde, preget også hans instruksjon på dirigentpulten. I 1822 ble han utnevnt til hoffkapellmester i Kassel, og ved sitt 25-årsjubileum som dirigent ble han utnevnt til generaldirektør og æresborger i byen Kassel i tillegg til en rekke andre utmerkelser.

Biografi

Bakgrunn og studier

Spohr kom fra et musikalsk hjem og fikk 5 år gammel undervisning i fiolin, studerte med Louis Charles Maucourt (1760–1825) i Braunschweig der han debuterte 14 år gammel. I 1799 ble han engasjert ved hoffkallet der han fortsatte sine studier med Franz Eck (1774–1804). I 1804 gjorde Spohr stor sensasjon i Leipzig der han konserterte som fiolinvirtuos og komponist.

Konsertreiser og stillinger

I 1805 ble ansatt som konsertmester i Gotha. Han giftet seg i 1806 med harpistinnen Dorette Scheidler som han gjorde en rekke konsertreiser sammen med. I 1812 kom han til Wien, og der ble han ansatt som kapellmester ved Theater an der Wien. Spohr sluttet i stillingen i Wien og foretok deretter en konsertreise til Italia der han konkurrerte med Niccolò Paganini. Tilbake i Tyskland overtok Spohr i 1817 stillingen som kapellmester ved teateret i Frankfurt. I 1820 foretok han sammen sin kone en sagnomsust turné til England der han ble mottatt i det engelske hoffet. Fra England reiste Spohr videre til Paris der han ble et års tid.

De siste årene

Etter å ha blitt enkemann giftet Spohr seg i 1836 med pianisten Marianne Pfeiffer. På grunn av et armbrudd var han tvunget å slutte å spille og å avsi seg sine elever. Som generalmusikkdirektør og hedersborger i Kassel levde han sine siste år som en høyt aktet og berømt fiolinist og komponist.

Verk i utvalg

Som komponist skrev Spohr over 150 verk med opusnummer i tillegg til nesten 140 verk uten opusnummer; hans verkliste omfatter de fleste genre.

Orkester

  • Symfoni nr. 1 i Ess-dur, Op. 20
  • Symfoni nr. 2 i d-moll, Op. 49
  • Symfoni nr. 3 i c-moll, Op. 78
  • Symfoni nr. 4 i F-dur Die Weihe der Töne, Op. 86
  • Symfoni nr. 5 i c-moll, Op. 102
  • Symfoni nr. 6 i G-dur, Op. 116
  • Symfoni nr. 7 i C-dur, Op 121
  • Symfoni nr. 8 i G-dur, Op. 137
  • Symfoni nr. 9 i h-moll, Op. 143
  • Symfoni i Ess-dur, WoO 8
  • Ouverture til Der Matrose, WoO 7
  • Ouverture, Der Fall Babylons, WoO 63
  • Ouverture, Das befreite Deutschland, WoO 64

Konserter

  • Fiolinkonsert nr. 1, Op. 1
  • Fiolinkonsert nr. 2, Op. 2
  • Fiolinkonsert nr. 3, Op. 7
  • Fiolinkonsert nr. 4, Op. 10
  • Fiolinkonsert nr. 5, Op. 17
  • Fiolinkonsert nr. 6, Op. 28
  • Fiolinkonsert nr. 7, Op. 38
  • Fiolinkonsert nr. 8, Op. 47
  • Fiolinkonsert nr. 9, Op. 55
  • Fiolinkonsert nr. 10, Op. 62
  • Fiolinkonsert nr. 11, Op. 70
  • Fiolinkonsert nr. 12, Op. 79
  • Fiolinkonsert nr. 13 in E major, Op. 92
  • Fiolinkonsert nr. 14 in A minor, Op. 110
  • Fiolinkonsert nr. 15, Op. 128
  • Fiolinkonsert i G-dur, WoO 9
  • Fiolinkonsert i E-dur, WoO 10
  • Fiolinkonsert i A-dur, WoO 12
  • Klarinettkonsert nr. 1 i c-moll, Op. 26
  • Klarinettkonsert nr. 2 i Ess-dur, Op. 57
  • Klarinettkonsert nr. 3 i f-moll, WoO 19
  • Klarinettkonsert nr. 4 i e-moll, WoO 20
  • Konsert for fiolin og harpe i G-dur, WoO 13
  • Konsert for fiolin og harpe i e-moll, WoO 14

Kammermusikk

  • Klavertrio nr. 1, Op. 119
  • Klavertrio nr. 2, Op. 123
  • Klavertrio nr. 3, Op. 124
  • Klavertrio nr. 4, Op. 133
  • Klaverkvintett nr. 1, Op. 53
  • Klaverkvintett nr. 2, Op. 130
  • 2 strykekvartetter, Op. 4
  • Strykekvartett op. 11
  • 3 strykekvartetter, Op. 45
  • 3 strykekvartetter, Op. 58
  • 3 strykekvartetter, Op. 74
  • 2 strykekvintetter, Op. 33
  • Strykekvintett nr. 3, Op. 69
  • Strykekvintett nr. 4, Op. 91
  • Strykekvintett nr. 5, Op. 106
  • Strykekvintett nr. 6, Op. 129
  • Strykekvintett nr. 7, Op. 144
  • Septett, Op. 147
  • Nonett, Op. 31
  • Oktett, Op. 32

Operaer

  • Alruna, romantisk opera i tre akter, WoO 49 (1808)
  • Der Zweikampf mit der Geliebten, opera i tre akter, WoO 50 (1810)
  • Faust, romantisk opera i to akter, WoO 51 (1813; rev. i 1852, WoO 51a)
  • Zemire und Azor, romantisk opera i to akter, WoO 52 (1818/19)
  • Jessonda, opera i tre akter, WoO 53 (1822)
  • Der Berggeist, romantisk opera i tre akter, WoO 54 (1824)
  • Pietro von Abano, romantisk opera i to akter, WoO 56 (1827)
  • Der Alchymist, romantisk opera i tre akter, WoO 57 (1829/30)
  • Die Kreuzfahrer, opera i tre akter, WoO 59 (1843/44)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brown, Clive: Louis Spohr : a critical biography, 1984, isbn 0-521-23990-7, Finn boken
  • Weyer, M:Spohr, Louis.The New Grove Dictionary of Music & Musicians, Macmillan Publishers Limited. 1980.
  • Swalin, B:The Violin Concertos of Louis Spohr.Bulletin of the American Musicological Society, Nr. 2.1937.
  • Longyear, Rey M:Nineteenth-Century Romanticism in Music. Prentice Hall, 1973.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg