Louis Spohr

Spohrs estetiske grunnholdning var at formen skulle være forståelig, tydelig og klar og han oppga derfor aldri sitt store formmessige forbilde – Wolfgang Amadeus Mozart. Hva gjelder det musikalske innhold, viser Spohr derimot å være mer av en romantiker – stilistisk ligger han mellom den yngre og den eldre romantiske tyske skolen. Samtidig tok Spohr til seg tidens musikalske utvikling – han hadde en svakhet for symfonisk programmusikk noe man kan se av den oppmuntring han ga Richard Wagner. Spohr dirigerte blant annet Wagners Den flygende Hollenderen og Tannhäuser.

Som fiolinist ble Spohr kjent for sin store sangbare tone, sitt balanserte og inderlige foredrag med en fullendt teknikk. Spohrs buestrøk ble kjent som et «terminus technicus» – et faguttrykk blant fiolinister, og hans fiolinteknikk ble i tillegg oppfattet som en gjenspeiling av hans komposisjoner og den nobelhet som finns i hans verk.

Det vinnende vesen som Spohr hadde, preget også hans instruksjon på dirigentpulten. I 1822 ble han utnevnt til hoffkapellmester i Kassel, og ved sitt 25-årsjubileum som dirigent ble han utnevnt til generaldirektør og æresborger i byen Kassel i tillegg til en rekke andre utmerkelser.

Spohr kom fra et musikalsk hjem og fikk 5 år gammel undervisning i fiolin, studerte med Louis Charles Maucourt (1760–1825) i Braunschweig der han debuterte 14 år gammel. I 1799 ble han engasjert ved hoffkallet der han fortsatte sine studier med Franz Eck (1774–1804). I 1804 gjorde Spohr stor sensasjon i Leipzig der han konserterte som fiolinvirtuos og komponist.

I 1805 ble ansatt som konsertmester i Gotha. Han giftet seg i 1806 med harpistinnen Dorette Scheidler som han gjorde en rekke konsertreiser sammen med. I 1812 kom han til Wien, og der ble han ansatt som kapellmester ved Theater an der Wien. Spohr sluttet i stillingen i Wien og foretok deretter en konsertreise til Italia der han konkurrerte med Niccolò Paganini. Tilbake i Tyskland overtok Spohr i 1817 stillingen som kapellmester ved teateret i Frankfurt. I 1820 foretok han sammen sin kone en sagnomsust turné til England der han ble mottatt i det engelske hoffet. Fra England reiste Spohr videre til Paris der han ble et års tid.

Etter å ha blitt enkemann giftet Spohr seg i 1836 med pianisten Marianne Pfeiffer. På grunn av et armbrudd var han tvunget å slutte å spille og å avsi seg sine elever. Som generalmusikkdirektør og hedersborger i Kassel levde han sine siste år som en høyt aktet og berømt fiolinist og komponist.

• Symfoni nr. 1 i Ess-dur, Op. 20
• Symfoni nr. 2 i d-moll, Op. 49
• Symfoni nr. 3 i c-moll, Op. 78
• Symfoni nr. 4 i F-dur Die Weihe der Töne, Op. 86
• Symfoni nr. 5 i c-moll, Op. 102
• Symfoni nr. 6 i G-dur, Op. 116
• Symfoni nr. 7 i C-dur, Op 121
• Symfoni nr. 8 i G-dur, Op. 137
• Symfoni nr. 9 i h-moll, Op. 143
• Symfoni i Ess-dur, WoO 8
• Ouverture til Der Matrose, WoO 7
• Ouverture, Der Fall Babylons, WoO 63
• Ouverture, Das befreite Deutschland, WoO 64

• Fiolinkonsert nr. 1, Op. 1
• Fiolinkonsert nr. 2, Op. 2
• Fiolinkonsert nr. 3, Op. 7
• Fiolinkonsert nr. 4, Op. 10
• Fiolinkonsert nr. 5, Op. 17
• Fiolinkonsert nr. 6, Op. 28
• Fiolinkonsert nr. 7, Op. 38
• Fiolinkonsert nr. 8, Op. 47
• Fiolinkonsert nr. 9, Op. 55
• Fiolinkonsert nr. 10, Op. 62
• Fiolinkonsert nr. 11, Op. 70
• Fiolinkonsert nr. 12, Op. 79
• Fiolinkonsert nr. 13 in E major, Op. 92
• Fiolinkonsert nr. 14 in A minor, Op. 110
• Fiolinkonsert nr. 15, Op. 128
• Fiolinkonsert i G-dur, WoO 9
• Fiolinkonsert i E-dur, WoO 10
• Fiolinkonsert i A-dur, WoO 12
• Klarinettkonsert nr. 1 i c-moll, Op. 26
• Klarinettkonsert nr. 2 i Ess-dur, Op. 57
• Klarinettkonsert nr. 3 i f-moll, WoO 19
• Klarinettkonsert nr. 4 i e-moll, WoO 20
• Konsert for fiolin og harpe i G-dur, WoO 13
• Konsert for fiolin og harpe i e-moll, WoO 14

• Klavertrio nr. 1, Op. 119
• Klavertrio nr. 2, Op. 123
• Klavertrio nr. 3, Op. 124
• Klavertrio nr. 4, Op. 133
• Klaverkvintett nr. 1, Op. 53
• Klaverkvintett nr. 2, Op. 130
• 2 strykekvartetter, Op. 4
• Strykekvartett op. 11
• 3 strykekvartetter, Op. 45
• 3 strykekvartetter, Op. 58
• 3 strykekvartetter, Op. 74
• 2 strykekvintetter, Op. 33
• Strykekvintett nr. 3, Op. 69
• Strykekvintett nr. 4, Op. 91
• Strykekvintett nr. 5, Op. 106
• Strykekvintett nr. 6, Op. 129
• Strykekvintett nr. 7, Op. 144
• Septett, Op. 147
• Nonett, Op. 31
• Oktett, Op. 32

• Alruna, romantisk opera i tre akter, WoO 49 (1808)
• Der Zweikampf mit der Geliebten, opera i tre akter, WoO 50 (1810)
• Faust, romantisk opera i to akter, WoO 51 (1813; rev. i 1852, WoO 51a)
• Zemire und Azor, romantisk opera i to akter, WoO 52 (1818/19)
• Jessonda, opera i tre akter, WoO 53 (1822)
• Der Berggeist, romantisk opera i tre akter, WoO 54 (1824)
• Pietro von Abano, romantisk opera i to akter, WoO 56 (1827)
• Der Alchymist, romantisk opera i tre akter, WoO 57 (1829/30)
• Die Kreuzfahrer, opera i tre akter, WoO 59 (1843/44)