Harald Hårfagre mottar Norge fra sin fars hender
Harald Hårfagre regnes som Norges første konge, selv om han ikke regjerte over hele dagens Norge. Fremstilling av Harald Hårfagre (til høyre) og hans far Halvdan Svarte fra Flatøybok (ca. 1390).
Olav 2 Haraldsson Den Hellige

Olav den hellige bidro sterkt til kristningen av Norge. Ved tingmøtet på Moster i 1024 fikk Norge trolig en riksomfattende kirkeorganisasjon med kirker og prester, en kristen rettsordning, en første ordning av kirkens økonomiske forhold og fremfor alt forbud mot all annen religionsvirksomhet. Kristendommen ble som kongens tro rikets eneste tillatte religion. Kongen ble i realiteten den norske kirkes øverste leder. Hode av Olavsstatue fra Fresvik kirke i Sogn, fra omkring 1250.

Olav 2 Haraldsson Den Hellige
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Sverre Sigurdsson var konge under den såkalte borgerkrigstida, og tilhørte birkebeinerne. Konsollhode fra oktogonen i Nidarosdomen, ca. 1200.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Margrete 1
Margrete er Norges hittil eneste regjerende dronning.

Med Christian 3. begynner den såkalte «dansketida» (1536). Han avskaffet det norske riksrådet og bestemte at Norge ikke skulle være et eget rike, men underlagt Danmark «til evig tid». Utsnitt av Jost Verheidens portrett. Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg.

.
Lisens: fri

Christian 4 er Norges lengstregjerende konge, han var konge i hele 60 år. Kong Christian 4 til hest. Malt av Karel van Mandern ca. 1640.

.
Lisens: fri
Frederik 3 og Sofia Amalia av Braunschweig-Lyneburg
Frederik 3 innførte eneveldet i 1660. Maleri av Frederik 3 (1609-70) og hans kone Sofie Amalie av Braunschweig (1628-85), ukjent kunstner ca. 1643.
Christian Frederik
Christian Frederik var norsk konge fra 17. mai til 10. oktober 1814.
Av .
Karl Johan

Karl Johan ble norsk og svensk konge i 1818. Maleri av Karl 3. Johan (i Sverige Karl 14), malt av maleren François Gérard, cirka 1811.

Av .

Haakon 7 ble den første kongen i det selvstendige Norge i 1905. Han var konge i 52 år. Foto fra 1949.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Monarker i Norge er alle som har vært statsoverhoder i Kongeriket Norge. De fleste norske monarkene har kalt seg konger, og lista over norske monarker kalles derfor ofte kongerekka, men vi har også hatt én regjerende dronning, Margrete 1. Noen av de norske monarkene har kalt seg jarler, men regnes likevel som konger siden de opptrådte som riksstyrere.

Faktaboks

Også kjent som

konger i Norge, regenter i Norge, kongerekken, kongerekka, kongerekkja

Hvem regnes som monarker i Norge?

Hvem som regnes som norske monarker kan variere noe fra oversikt til oversikt. I tidlig middelalder var det for eksempel flere konger eller jarler som regjerte med støtte fra den danske kongen. Det betyr at disse fikk politisk og militær støtte fra Danmark for å kunne holde på makta i Norge, mens den danske kongen til gjengjeld regnet seg som en slags overordnet konge i Norge. I norske kongerekker regnes de norske jarlene og kongene som regjerte i denne perioden likevel som norske konger.

I høymiddelalderen var det i perioder flere personer som kalte seg norsk konge. Denne perioden kalles ofte for borgerkrigstiden (1130–1240). Ofte dreide det seg om flere brødre som ønsket å være konger, eller det ble dannet konkurrerende grupper som hadde hver sin kandidat til tronen (kongsemner). De mest kjente av slike grupper er birkebeinere og baglere, og i denne oversikten er både birkebeiner- og baglerkongene tatt med, selv om mange andre oversikter kun har med birkebeinerne.

Hvilke oppgaver har de norske monarkene hatt?

Hva rollen som monark har inneholdt, har variert med historien. I middelalderen var kongen først og fremst øverste militære leder. Etter hvert som den kongelige administrasjonen økte, fikk kongen også flere administrative oppgaver, som å skrive ut skatter eller utforme lover. Kongen var imidlertid helt avhengig av støtte fra den politiske og militære eliten i landet. Dersom de ikke var fornøyde med kongen, avsatte de ham, noe det finnes flere eksempler på i norsk historie.

I senmiddelalderen vokste det også frem et riksråd som styrte sammen med kongen. Det norske riksrådet ble avskaffet da Norge ble underlagt Danmark i 1536, men det danske riksrådet fortsatte å styre sammen med den dansk-norske kongen. I 1660 ble det derimot innført enevelde i Danmark-Norge, noe som betyr at kongen hadde all makt alene. Dette fortsatte helt til Norge løsrev seg fra Danmark og fikk egen grunnlov i 1814.

Under unionen med Sverige (1814–1905) hadde Norge utstrakt selvstyre, selv om kongen hadde kontroll over utenrikspolitikken og hadde rett til å nekte å sanksjonere vedtak fra Stortinget. Fra 1905 har den norske monarken primært en symbolsk rolle som statsoverhode.

Hvilke områder har norske monarker regjert over?

Tradisjonelt regnes oversikten over Norges monarker fra Harald Hårfagre, som etter sagatradisjonen var den første konge over hele Norge. Hva som var «hele Norge» den gangen, var imidlertid noe annet enn det som er Norge i dag. De første kongene i vikingtida kontrollerte trolig det vi i dag kaller Vestlandet, mens Ladejarlene regjerte i Trøndelag og deler av Nordland. Østlandet var i stor grad under dansk kontroll frem til rundt år 1000, mens Finnmǫrk (Finnmark) var uten klare grenser før 1500-tallet, og endelig grense til Russland ikke ble dratt før i 1826.

Norske monarker har også regjert over områder som i dag ikke lenger er en del av Norge. Dette gjelder for eksempel øyer som Vesterhavsøyene, Island, Færøyene og Grønland, og fastlandsområder som Jemtland, Herjedalen og Båhuslen.

Norges lengst regjerende monark er Christian 4. (1588–1648).

Liste over Norges monarker

Periode Regent
Cirka 865–cirka 932 Harald Hårfagre
Cirka 933–cirka 935 Eirik 1. (Haraldsson) Blodøks
930-årene–cirka 960 Håkon 1. (Haraldsson) Adalsteinsfostre, den gode
Cirka 961–cirka 970 Harald 2. (Eiriksson) Gråfell
Cirka 970–995 Dansk styre: Håkon Sigurdsson Ladejarl (fra cirka 986 uten dansk støtte)
995–1000 Olav 1. Tryggvason
1000–1015 Dansk styre: Eirik og Svein Håkonsson, Ladejarler
1015–1028 Olav 2. (Haraldsson) den hellige
1028–1029 Dansk styre: Håkon Eiriksson Ladejarl
1029–1030 Dansk styre: Knud den store
1030–1035 Dansk styre: Svein Knutsson (Alfivason)
1035–1047 Magnus 1. (Olavsson) den gode
1045–1066 Harald 3. (Sigurdsson) Hardråde
1066–1069 Magnus 2. (Haraldsson)
1067–1093 Olav 3. (Haraldsson) Kyrre
1093–1095 Håkon Magnusson Toresfostre
1093–1103 Magnus 3. (Olavsson) Berrføtt
1103–1115 Olav Magnusson
1103–1123 Øystein 1. Magnusson
1103–1130 Sigurd 1. (Magnusson) Jorsalfare
1130–1135 Magnus 4. (Sigurdsson) Blinde
1130–1136 Harald 4. (Magnusson?) Gille
1136–1155 Sigurd 2. Munn
1136–1161 Inge 1. (Haraldsson) Krokrygg
1142–1157 Øystein 2. Haraldsson
1157–1162 Håkon 2. (Sigurdsson) Herdebrei
1161–1184 Magnus 5. Erlingsson
1177–1202 Sverre Sigurdsson
1202–1204 Håkon 3. Sverresson
1204 Guttorm Sigurdsson
1204–1217 Inge 2. Bårdsson
1204–1207 Erling Steinvegg (baglerkonge)
1207–1217 Filippus Simonsson (baglerkonge)
1217–1263 Håkon 4. Håkonsson
1263–1280 Magnus 6. (Håkonsson) Lagabøte
1280–1299 Eirik 2. Magnusson
1299–1319 Håkon 5. Magnusson (den eldre)
1319–1355 Magnus 7. Eriksson
1343–1380 Håkon 6. Magnusson (den yngre)
1381–1387 Olav 4. Håkonsson
1388–1412 Margrete
1389–1442 Erik av Pommern (Eirik 3.)
1442–1448 Christoffer av Bayern
1449–1450 Karl 1. Knutsson Bonde
1450–1481 Christian 1.
1481–1483 Interregnum
1483–1513 Hans
1513–1523 Christian 2.
1524–1533 Frederik 1.
1537–1559 Christian 3.
1559–1588 Frederik 2.
1588–1648 Christian 4.
1648–1670 Frederik 3.
1670–1699 Christian 5.
1699–1730 Frederik 4.
1730–1746 Christian 6.
1746–1766 Frederik 5.
1766–1808 Christian 7.
1808–1814 Frederik 6.
1814 Christian Frederik
1814–1818 Karl 2. (13.)
1818–1844 Karl 3. (14.) Johan
1844–1859 Oscar 1.
1859–1872 Karl 4. (15.)
1872–1905 Oscar 2.
1905–1957 Haakon 7.
1957–1991 Olav 5.
1991– Harald 5.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg