Illustrasjon av Harald Hardråde fra "The Life of King Edward the Confessor " av Matthew Paris, 1200-tallet.

Harald Hardråde av Matthew Paris. Falt i det fri (Public domain)

Harald Hardråde var ifølge sagatradisjonen sønn av kong Sigurd SyrRingerike og Åsta Gudbrandsdatter, som også var Olav den helliges mor. Som 15-åring skal Harald ha kjempet med halvbroren Olav i slaget på Stiklestad. Etter slaget skal han ha flyktet til Gardarike og videre til Miklagard, hvor han trådte i den bysantinske keisers tjeneste i 1034.

I flere år skal Harald ha kjempet for keiseren Sicilia og i Bulgaria, og til slutt tjenestegjort i keiserens livgarde. Da han vendte hjem til Norge, hadde han i følge sagaene samlet seg store rikdommer. På tilbakereisen gjennom Gardarike giftet han seg med storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv.

Veien til enekonge og kampen om Danmark

Harald Hardråde kom tilbake til Norge i 1045 og ble anerkjent som nevøen Magnus den godes medregent, mot å dele sine sølv- og gullskatter med ham. Da Magnus døde i 1047, ble Harald enekonge.

I en årrekke kjempet han mot Svend Estridssøn om herredømmet over Danmark. Ifølge den danske Roskildekrøniken hadde Magnus i 1038 inngått en avtale med Svends forgjenger, Hardeknut, om at den som levde lengst av dem, skulle arve den først avdødes rike. Hardeknut døde i 1042, og både Magnus og farbroren Harald Hardråde kjempet de følgende årene for å få herredømme i Danmark. I disse kampene herjet og brente bl.a. Harald vikingtidsbyen og handelsplassen Hedeby lengst sør i danekongens rike. Men Harald anerkjente til slutt Svend som Danmarks konge i 1064.

I kirkelige saker nektet Harald å motta direktiver fra erkebiskop Adalbert av Hamburg–Bremen. Han var Svends forbundsfelle og lot de norske bisper motta vigsling i England og Frankrike.

Harald Hardråde og Oslo

Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge. Fra " The Life of King Edward the Confessor" av Matthew Paris, 1200-tallet. 

Slaget ved Stamford Bridge av Matthew Paris. Falt i det fri (Public domain)

Ifølge Snorre skal Harald ha grunnlagt Oslo. Tettbebyggelsen i Oslo er riktignok eldre, men Harald kan ha bidratt til byutviklingen med bygging av kongsgård og kirker. Både i Oslo og i Trondheim reiste han Mariakirker. Først med kong Harald var rikssamlingen fullbyrdet; de opprørske opplendingene ble brakt til underkastelse, og trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve ble ryddet av veien. Orknøyene og Hjaltland (Shetland) ble knyttet fast til det norske kongedømme.

I 1066 seilte Harald med en skipshær til England, ifølge sagatradisjonen etter oppfordring fra den engelske jarlen av Northumberland Toste (Tostig Godwinsson), bror av den angelsaksiske kong Harald Godwinsson. 25. september samme år falt Harald i slaget ved Stamford bro. Hans to sønner med Tora Torbergsdatter, Magnus og Olav (Kyrre) overtok kongemakten i Norge.

Harald Hardråde i Oslos bybilde

Avdukning av bautaen på Harald Hardrådes plass i Oslo, 1905. Foto: A.B. Wilse.

Avdukning av bautaen på Harald Hardrådes plass i Oslo, 1905. av Anders Beer Wilse. CC BY 3.0

En granittstein, smykket med et bronserelieff som er utført av Lars Utne og som fremstiller Harald til hest, ble reist på Harald Hardrådes plass i Gamlebyen i Oslo i 1905. På vestfronten av Oslos rådhus ble det i 1950 også avduket et stort rytterrelieff av Harald, utført av Anne Grimdalen.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 01.07.2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1050 til 1300

Per Norseng

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.