Olav 3. Haraldsson Kyrre

Faktaboks

Olav 3. Haraldsson Kyrre

Olav III Haraldsson Kyrre

Født: 1050
Død: 22. september 1093, Haukbø i Ranrike, Norge (nå Håkeby i Tanum, Bohuslän, Sverige)
Levetid - kommentar: omtrentlig fødselsår

Mynt av Olav Kyrre.

Mynt av Olav Kyrre

Av Stenersen, L. B.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Olav Haraldsson Kyrre var konge i Norge i perioden 1067–93, og var sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter fra Giske.

Han fulgte sin far på hærferden til England i 1066, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge. Han var konge sammen med sin eldre bror Magnus fram til dennes død i 1069. Da ble Olav enekonge. Han sluttet fred med Vilhelm Erobreren fra Normandie, som i 1066 hadde nedkjempet den siste angelsaksiske kongen Harald Godwinson og erobret England etter Harald Hardrådes mislykkede erobringsforsøk samme år. Olav sluttet også uten ytterligere kamp fred med danekongen Svend Estridssøn, som både Harald og brorsønnen Magnus den gode hadde ligget i årelang strid med om kongemakten i Danmark. Olav giftet seg deretter med Svends datter Ingerid.

Den rolige kongen

Olav førte ifølge sagaene siden ingen kriger, derav tilnavnet kyrre (den rolige). En engelsk kilde forteller at han lærte seg å lese (antagelig som den første norske konge) og gikk presten til hånde ved gudstjenesten. Olav etablerte et godt forhold både til paven og den nordiske kirkeledelsen i Bremen , og skal ifølge sagatradisjonen ha gitt grunn til faste bispeseter i Bergen og Nidaros-kaupangen. Han skal ha også ha påbegynt kristkirken i Nidaros (den senere domkirken) og Bergen, og regnes av sagaene for Bergens grunnlegger.

Den første nedskrivningen av en norsk landskapslov (Gulatingsloven) fant muligens sted i Olavs tid. En sagatradisjon om at han fordoblet hirden i kongsgården kan reflektere en vekst i kongemakten på samme tid. Han hadde ingen barn med kona Ingerid, men den senere kong Magnus (Berrføtt) var uekte sønn av Olav.