Da kong Håkon Sverressons fredsverk brøt sammen med hans plutselige død ved nyttårstid 1204, og en gruppe ærgjerrige birkebeinerhøvdinger kom til makten i regjeringskretsen omkring barnekongen Guttorm Sigurdsson, ventet baglerne seg dårlige vilkår i Norge. Noen av dem oppsøkte Erling Steinvegg i København. De reiste flokk og dro etterpå til Viken, der folk sluttet seg til dem. Dette må ha skjedd med kong Valdemars støtte.
Baglerbiskopen i Oslo, Nikolas Arnesson, skal først ha motarbeidet Erlings tronkandidatur til fordel for sin egen søstersønn, den senere baglerkongen Filippus Simonsson, men svingte over til å støtte Erlings kongehylling mot at Filippus ble utnevnt til jarl. Dette skjedde i Tønsberg sommeren 1204, der kong Valdemar innfant seg med en flåte på over 300 skip. For å bevise sin herkomst bar Erling jernbyrd i danskekongens nærvær, og fikk 35 skip i gave av ham. Etterpå ble han med støtte fra hærfolk og bønder tatt til konge på Haugating i Tønsberg og kort etter også på Borgarting øst for fjorden. Uten at det sies direkte i de såkalte Baglesagaene (Bǫglunga sǫgur), som er hovedkilden til Erlings historie, må han ha bundet seg til å kjempe frem sitt kongedømme med Valdemar som overherre.
Birkebeinertradisjonen i den lengre versjonen av Bǫglunga sǫgur og Håkon Håkonssons saga er gjennomført fiendtlig mot Erling Steinvegg. Den hevder å ha bevis for at den egentlige Erling Steinvegg ble tatt av dage etter at han var unnsluppet fra Visingsö.
Hvordan dette nå hadde seg, ser det ut til at de baglerhøvdingene som hadde slåss mot kong Sverre, var tilfreds med å følge sin Erling Steinvegg, selv om birkebeinertradisjonen søker å trekke hans lederegenskaper i tvil. Til tross for at birkebeinerne, med sitt fotfeste i Trøndelag og på Vestlandet, var den militært sterkere parten, greide baglerne i Erlings kongstid å gjennomføre vellykkede raid sjøveien mot Vestlandet i 1204 og i de to følgende årene også mot Trøndelag, der de fikk Erling tatt til konge på Øyrating i Trondheim i 1205.
I Viken hadde Erling stort sett kontroll fra sitt hovedsete i Tønsberg. Han la stor vekt på skipsbygging, og han utstedte brev som tok Hovedøy kloster i kongelig vern og stadfestet gaver av jordegods til klosteret.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.