Magnus 4. Sigurdsson Blinde

Magnus var sønn av Sigurd Jorsalfare og hans frille (elskerinne) Borghild Olavsdatter. Han ble oppfostret hos lendmannen Vidkunn Jonsson på Bjarkøy. Magnus var hos faren da denne døde i Oslo i 1130 og ble straks tatt til konge. Faren hadde utsett ham til enekonge, men Magnus måtte dele kongedømmet med den gavmilde og medgjørlige Harald Gille, som påstod at han var sønn av kong Magnus Berrføtt og ble kongehyllet på Haugating ved Tønsberg. Harald fikk så stor tilslutning at Magnus etter forhandlinger måtte godta ham som samkonge.

I 1131 ble Magnus trolovet med den danske hertugdatteren Kristin Knutsdatter, en sønnedatter av kong Erik Eiegod og søsterdatter av Sigurd Jorsalfares dronning Malmfrid (Magnus' stemor). Kristins far Knud Lavard var nylig myrdet da forlovelsen ble inngått. Samtidig med trolovelsen ble enkedronning Malmfrid gift med Kristins farbror og formynder Erik Emune, som etter mordet på Knud hadde gjort opprør mot farbroren, kong Nils. Ekteskapet ble inngått først i 1133 på grunn av Kristins lave alder. At Magnus ble involvert i dansk tronstrid, viser det faktum at da Erik Emune og Malmfrid måtte rømme fra Danmark, var det hos Magnus i Norge de søkte tilflukt. Senere ble de uvenner og rømte til Magnus’ halvonkel og samkonge Harald Gille. Det skjedde etter at dronning Kristin hadde latt Erik Emune og Malmfrid få vite at Magnus ville svike dem. Etter dette sendte Magnus Kristin fra seg.

Uvennskapet mellom Magnus og Harald Gille brøt nå ut i åpent fiendskap. Hærene deres støtte sammen ved Fyrileiv (nå Färlev) i Ranrike (nå Bohuslän) 9. august 1134. Magnus’ overmektige hær seiret over Haralds menn. Harald rømte til Erik Emune i Danmark, som nylig var blitt konge der. Kong Erik gav Harald en hær. Denne dansk-norske hæren dro mot Bergen, la til i Florvåg på Askøy og overfalt kong Magnus i Bergen i julen. Da Magnus’ folk rømte fra ham, prøvde han å dra etter, men ble stanset av den jernlenken han hadde brukt til å sperre Vågen.

Magnus ble tatt til fange 7. januar 1135, avsatt fra kongedømmet og stygt lemlestet av Harald Gilles treller for at han aldri mer skulle kunne bekle kongeembetet: Den ene foten ble hugd av, øynene stukket ut og han ble kastrert. Deretter ble Magnus plassert i Nidarholm kloster (Munkholmen) ved Nidaros. Han fikk sitt underhold av inntektene fra gården Hernes på Frosta.

Sigurd Slembe, som hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt (og dermed Haralds bror og Magnus' onkel), gjorde opprør mot Harald og fikk ham drept i desember 1136. Haralds tilhengere tok hans mindreårige sønner Inge og Sigurd til konger. Tidlig i 1137 tok Sigurd Slembe Magnus ut av klosteret og allierte seg med ham, mot Haralds sønner. Sigurd Slembe måtte for en tid rømme til de norske øyene i Vesterhavet, men Magnus fikk på egen hånd samlet en hær på Opplandene. Den ble slått av kong Haralds hær ved Minne sommeren 1137. Magnus rømte til Gautland og derfra til Danmark. Her fikk han denne gang hjelp av Haralds tidligere hjelper, Erik Emune. Hærferden hans til Oslo endte med nederlag. Senere kom også Sigurd Slembe hjem og sluttet seg til Magnus.

Kong Magnus utrustet en ny dansk-norsk hær i Danmark, men led nederlag mot Haralds sønner, kongene Inge og Sigurd, i et slag ved Holmengrå sør for Hvaler 12. november 1139. Magnus ble drept da en av hans menn, Reidar Grjotgardsson, ville bære ham bort fra slagmarken. Han ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo. Sigurd Slembe ble fanget, torturert og drept etter slaget.

Magnus beskrives i litteraturen om ham som en vakker og staut mann, men som pengekjær, stundom en begersvinger og hovmodig; han skal ha hatt en uvennlig fremferd. De siste fem årene av kongens liv var preget av kamp og utgjorde innledningen til den såkalte borgerkrigstiden i Norge. Sagaene lar ikke partilinjer skinne igjennom i striden mellom Magnus og Harald.

• monarker i Norge
• Norge i høymiddelalderen
• slaget ved Holmengrå

• H. Koht: biografi (Magnus Blinde) i NBL1, bind 9, 1940
• K. Helle: Norge blir en stat 1130–1319, bind 3 i Handbok i Norges historie, 2. utgave, 1974
• N. P. Thuesen: biografi i NBL2
• Magnus Blindes saga
• Saxo Grammaticus: Danmarkskrøniken, gjenfortalt av H. Stangerup, bind 2, København 2000