Mostertinget – Store norske leksikon

«Avtalesteinen» ved Moster gamle kirke, der kristenretten etter tradisjonen ble vedtatt av Olav Haraldsson (den hellige) omkring 1024

Av Krage52.

Lisens: CC BY SA 4.0

Mostertinget er et tingmøte som ble avholdt ved Moster kirke i Bømlo i Sunnhordland en gang i 1020-årene, muligens i 1024. Mostertinget regnes som innføringen av kristendommen i Norge.

Faktaboks

Også kjent som: Mostratinget

I samråd med bøndene på tinget fikk kong Olav Haraldsson og biskop Grimkjell her utarbeidet kristne rettsbestemmelser, en kristenrett, for hele riket. Med dette tingvedtaket, senere lovtatt på lagtingene, ble kristendommen etter vanlig oppfatning innført som riksreligion i Norge.

Mostertinget er ikke nevnt i sagaene, men nevnes i de eldste norske lovene, Den eldre Gulatingsloven og Frostatingsloven. Lovmanuskript fra slutten av 1100-tallet er den eldste kilden vi i dag har til lovbestemmelsene som skal ha blitt vedtatt på Mostertinget. Noen lovbestemmelser viser konkret til Mostertinget, mens andre er mer generelt blitt tilskrevet Olav den hellige (også kjent som «olavstekst»).

Lovbestemmelsenes innhold

Mostertinget er nevnt i den eldste bevarte kristenretten fra Gulatingslova. I bladet som er vist på bildet, står det blant annet (oversatt til moderne norsk): «Det neste er at vi skal opprettholde alle de kirkene og den kristendommen som Olav den hellige og Grimkell biskop fastsatte på Mostertinget, og alle de kirkene som siden har blitt oppført.»

Manuskriptet Codex Rantzovianus (E Don Var 137 4to, bl. 7r), Rantzau-boka, det eneste fullstendige pergamenthåndskriftet av den eldre Gulatingslova som eksisterer i dag. Manuskriptet oppbevares i Det kongelige bibliotek i København.

Fotografi av ei side fra Gulatingslova, kristenrett

Av Ukjent/Handbok i norrøn filologi.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kristenretten som ble lagt fram på Mostertinget inneholdt trolig regler om organiseringen av kirken som institusjon, samt retter og plikter enkeltpersoner hadde overfor kirken. Alle hadde for eksempel plikt til å bidra til å bygge og vedlikeholde kirkebygg, og skulle følge kristne regler om dåp, ekteskap og begravelser. De eldste skriftlige kildene til Olav den helliges kristenrett som vi har tilgang til i dag, er fra over 100 år etter Mostertinget mest trolig fant sted. Av den grunn er det noe usikkerhet knyttet til det konkrete innholdet i kristenretten som Olav den hellige og biskop Grimkjell skal ha lagt fram.

Betydning

Bautasteiner ved Moster gamle kirke som forestiller Olav Tryggvason, biskop Grimkjell og Olav Haraldsson

Av Krage52.

Lisens: CC BY SA 4.0

Lovfestingen av rettslige regler om kristendommen var en viktig del av innføringen av kristendommen som religion i Norge. Kirken som institusjon fikk i lovs form en sentral plass i det norske middelaldersamfunnet, og personer som ikke levde i tråd med kristne regler, risikerte straff i form av bøter til biskopen eller landsforvisning. Under Olav den hellige ble kristendommen det norske kongerikets eneste tillatte religion.

En viktig kilde til den norske kristenretten var den katolske kirkens rett, også kjent som kanonisk rett. Gjennom at regler fra kanonisk rett ble tatt som lov, ble deler av norsk rett likere retten ellers i Europa, og enkeltregler kan ha blitt inspirert av praksis i andre europeiske land.

Det tok tid for den nye religionen og dens leveregler å bli integrerte i det norske samfunnet. I skriftlige kilder fra middelalderen ser vi at reglene kunne variere mellom ulike deler av landet, og at innholdet endres og tilpasses over tid. Kristenretten på Mostertinget slo dermed ikke fast innholdet i kristenretten en gang for alle, men var heller et viktig tidlig steg i prosessen med å etablere den norske kristenretten.

Runeinnskriften på Kulisteinen

På Kulisteinen er det bevart 80 runer som foreløpig er tolket slik: «Tore og Halvard reiste denne steinen etter Ulfljot. Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge».

Runene på Kulisteinen

Av Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er muligens Mostertinget det refereres til i runeinnskriften på Kulisteinen fra Kuliøya på Nordmøre. Innskriften her har blitt tolket som at kristendommen hadde vært «tolv vintre» i Norge. Rester etter en trebrolegning like ved er dendrokronologisk datert til 1034. Sammenhengen mellom runesteinen og trebrolegningen er usikker, men om disse er samtidige, passer dateringen med et større ting tidlig i 1020-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fram til 1050

Bjørn Bandlien

Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge