Gerhard Munthes illustrasjon for Magnussønnenes saga i Heimskringla, 1899-utgaven. «Kong Sigurd og hans menn rir inn i Miklagard

Sigurd Jorsalfare av Gerhard Munthe. Falt i det fri (Public domain)

Sigurd Jorsalfare, også kjent som Sigurd Magnusson, ifølge sagaene sønn av Magnus Berrføtt og en hærtatt engelsk kvinne «av god ætt». Han fulgte faren på dennes siste Vesterhavstog, og ved hjemkomsten ble han tatt til konge sammen med brødrene Øystein og Olav. Olav døde i 1115, Øystein i 1123, og Sigurd var deretter enekonge til sin død i 1130.

I 1108 seilte Sigurd fra Norge med en flåte av korsfarere. Underveis kjempet de mot maurerne i Spania. I 1110 kom de til kongeriket Jerusalem. I år 1111 hjalp de kong Balduin av Jerusalem i erobringen av Sidon, gjestet keiseren i Konstantinopel og vendte landeveien hjem over Ungarn og Tyskland. Fra Norge foretok han i 1123 et nytt korstog til det halvt hedenske Småland. Han skal også ha bygd kirke og kastell i Konghelle på grensen mot Danmark.

Under Sigurd og brødrene hans hadde kirken gode vilkår, Stavanger bispedømme ble opprettet og den faste årstienden introdusert. Sigurd ble gravlagt i Hallvardskirken i Oslo, hvor i hvertfall kor og tverrskip må ha stått ferdig i 1130. Som tronarving etterlot han seg frillesønnen Magnus. Med dronning Malmfrid hadde han datteren Kristin, som ble gift med Erling Skakke. Sigurds angivelige hodeskalle oppbevares i slottskapellet på Akershus i selskap med avdøde medlemmer av vår nåværende kongefamilie. Skallens opphav er imidlertid usikkert dokumentert.

I litteraturen er Sigurd Jorsalfare behandlet av blant annet Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet Sigurd Jorsalfar, 1871. Musikken til stykket er av Edvard Grieg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.