I 1983 ble Koichi Tanaka, fortsatt leder for LDPs største fraksjon, dømt til fire års fengsel, en dom som rystet Japans politiske etablissement. Likevel kunne statsminister Yasuhiro Nakasone lede LDP frem til partiets hittil største seier ved parlamentsvalget i 1986. Året etter ble Nakasone avløst som regjeringssjef av Noboru Takeshita, som hadde overtatt majoriteten av Tanakas LDP-fraksjon.
Takeshita-regjeringens største problem var den stadig alvorligere tvisten med USA på grunn av Japans kraftig voksende handelsoverskudd. Etter bare sju måneder ble den rystet av en ny skandale: en rekke ledende LDP-politikere og embetsmenn hadde fått kjøpe billige aksjer i industrikonsernet Recruit, og kunne håve inn store gevinster. Flere ministere, deriblant finansminister Kiichi Miyazawa, måtte trekke seg. Da det ble kjent at også statsministeren hadde mottatt bestikkelser fra Recruit, falt Takeshita-regjeringen i 1989.
Velgernes støtte til LDP sank drastisk, og ved valget i 1989 tapte partiet for første gang flertallet i Overhuset. Valgets vinner var Japans sosialistparti (JSP) og dets leder Takako Doi, den første kvinnen som hadde ledet et stort japansk parti.
Keiser Hirohito døde i januar 1989 og ble i november 1990 etterfulgt av sønnen Akihito. Den nye keiserepoken (se tidsregning i Japan) fikk navnet Heisei.
Kuwait-krisen i 1990 og vestmaktenes påfølgende golfkrig mot Irak utløste debatt om Japan skulle bistå de allierte med ikke-stridende militært personell. LDP-regjeringens forslag om dette ble trukket tilbake etter heftig kritikk.I 1992 vedtok parlamentet likevel en omstridt lov som åpnet for at japanske soldater kunne delta i fredsbevarende FN-operasjoner på bestemte vilkår. 1992-vedtaket ble i 2001 utvidet til også å gjelde overvåkning av våpenhviler, avvæpning av lokale styrker og patruljering i demilitariserte soner. Japanske soldater skal kunne bære våpen, ikke bare til selvforsvar, men også for å beskytte flyktninger og bistandspersonell.
Japanske militære har siden arbeidet under FN-flagget, blant annet i Kambodsja, Mosambik, Zaïre, Sinai og Bosnia. Japan sendte i desember 2003 om lag 550 ikke-stridende militære til støtte for USA-ledede koalisjonsstyrker i Irak. Japan har en teknisk svært avansert forsvarsmakt, fullt utbygd med hær, flåte og flyvåpen, og med et av verdens største forsvarsbudsjetter.
Politiske og finansielle skandaler fortsatte å tære på LDPs prestisje i 1990-årene. Shin Kanemaru, ansett som LDPs mektigste mann, ble i 1992 avslørt for å ha tatt imot om lag 25 millioner kroner i bestikkelser, og i tillegg dømt for skatteunndragelse av et enda større beløp. En sterk misnøye med LDPs «pengepolitikk» vokste frem. I 1993 ble to nye konservative «reformpartier» dannet av avhoppere fra LDP: Shinhinto (Fornyelsespartiet) og Sakigake (Pionerpartiet). LDP tapte valget i juli 1993, og ble drevet over i opposisjonen. En politisk epoke tok dermed slutt, med det første regimeskifte på 38 år. 1993-valget snudde helt om på japansk politikk. Velgerne sviktet også det største opposisjonspartiet, Sosialdemokratene, SDP (som frem til 1991 het Japans sosialistparti, (JSP)).
En politisk broket 7-partikoalisjon med LDP-avhopperen Morihiro Hosokawa som leder, kom til makten på reformløfter. Den eneste betydelige reformen var ny valgordning; en kombinasjon av flertallsvalg i enmannskretser (300 mandater) og forholdstallsvalg (200 mandater). Det ble satt grenser for hvor store donasjoner politikere kan ta i mot.
Reformpartienes to regjeringer fikk knapt to års levetid. Sosialdemokratene brøt i 1995 ut av Tsutomu Hatas regjering og gikk i koalisjon med sin gamle politiske erkefiende LDP, tross store ideologiske sprik. Sosialdemokraten Tomiichi Murayama ble statsminister. Han overrasket med å bryte mange av partiets hevdvunne prinsipper, for eksempel skulle «selvforsvarsstyrkene» ikke lenger betraktes som stridende mot Japans pasifistiske forfatning. Murayama overlot i 1996 statsministerposten til LDPs Ryutaro Hashimoto, som dannet en mindretallsregjering etter feilslåtte koalisjonsforsøk.
17. januar 1995 ble Kobe-regionen rammet av et jordskjelv som tok over 5100 menneskeliv, det verste i Japan siden 123 000 døde under katastrofeskjelvet i Tokyo i 1923. I mars samme år kom et nytt sjokk: Over 5000 mennesker ble rammet av nervegassen sarin i Tokyos tunnelbane, og av disse døde 12. Sporene førte til oppblomstringen av en bisarr dommedagssekt, Aum Shinrikyo, ledet av den blinde guruen Shoko Asahara, som spådde verdens undergang. Asahara og 12 andre ble siden dømt til døden, anklaget for å stå bak gassangrepet. En anke ble i 2006 forkastet av Japans høyesterett, men dødsdommene er foreløpig ikke fullbyrdet.
Japanernes misnøye med vedvarende økonomisk lavkonjunktur og gjentatte finansskandaler skapte politisk turbulens. Nye partiallianser ble dannet, for snart å gå i oppløsning. I forkant av parlamentsvalget i 1996 debuterte Japans demokratiske parti DPJ (Minshuto), som ble underhusets tredje største parti. I 1997 sprakk landets største opposisjonsparti, det bare tre år gamle Nye fremskrittspartiet (NFP), som hadde en firedel av underhusmandatene. Hashimoto ble tvunget til avgang etter valgnederlag i 1998. To påfølgende LDP-regjeringer (med det buddhistiske Nye Komeito som partner) fikk kort levetid.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.