øyrekke i Russland, mellom Kamtsjatkahalvøya i Russland og Hokkaido i Japan. Består av 30 store og en mengde mindre øyer, til sammen 15 600 km2. De største øyene er fra sør Kunasjir (jap. Kunashiro), Iturup (jap. Etorofu), Urup og Paramusjir (jap. Paramoshiri).

Kurilene er en del av den østasiatiske foldesone, en fjellkjede dekket av havet, så bare toppene står opp. En rekke virksomme vulkaner. Langs yttersiden ligger den dype, men smale Kurilergropen. Øyene har høye fjell som når over snøgrensen. Høyeste topp er vulkanen Alaid helt i nord (2339 moh.).

Klimaet er kaldt og fuktig med mye tåke om sommeren. På Simusjir er middeltemperatur i kaldeste måned (feb.) –5 °C, i varmeste (aug.) 11 °C; årlig nedbørmengde er 1460 mm med august–oktober som den mest nedbørrike perioden.

Kurilene er yngleplass for stellers sjøløve, og tallrike sjøfuglarter, bl.a. lommer, ender, måker og 13 arter alkefugler, forekommer. Øyene har for det meste løvskog, i sør bambus. De opprinnelige innbyggere, ainoer, døde ut før 1945.

Næringslivet er basert på fiske og fangst på hval og sel o.a. pelsdyr. I sør store fiskehermetikkfabrikker.

Kurilene ble oppdaget av nederlenderen de Vries 1643. De sørlige øyene kom etter hvert under japansk, de nordlige under russisk, herredømme. Japan fikk 1875 alle Kurilene mot at Russland fikk hele Sakhalin, men måtte etter 1945 avstå øygruppen til Sovjetunionen. Den japanske befolkningen ble evakuert. Japan krever tilbakelevering av de 3 sørligste øyene. 19 000 mennesker er bosatt på hele øygruppen (2008).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.