Mest vet vi om gildehusene i byene. Maria gildeskål, som er nevnt første gang i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, lå like vest for Mariakirken i Bergen. Restene av murene til gildeskålen er fremdeles synlige i dag. Jatmundgildeskålen er nevnt i et brev fra 1479, men hvor den lå, vet vi ikke. Også det hanseatiske kjøpmannsgildet i Bergen hadde sitt eget møtelokale, kalt Kjøpmannsstuen. Den ble oppført på 1440-tallet og lå midt på Bryggen. Det tyske skomakergildet hadde sin fellesstue i Skomakergården i Vågsbunnen.
I Oslo hadde Sta. Annagildet sin gildeskål på tomten til dominikanerklosteret. Gildeskålen ble utgravd av arkeologen Gerhard Fischer på 1930-tallet. Skomakergildet hadde sin fellesstue i skomakernes gård Myklagard. Gildehuset til byens Hellig legemsgildet er nevnt for første gang i 1477, men kan ikke gis noen sikker plassering. Det samme gjelder Kjøpmannstuen til de hanseatiske kjøpmennene i byen. I Trondheim er Krossgildeskålen nevnt både i Håkon Håkonsons saga og i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, mens Olavsgildeskålen i Tønsberg er nevnt i byloven. Hvor disse gildehusene lå, er usikkert. I Tønsberg hadde også de hanseatiske kjøpmennene sitt gildehus. Trolig lå det i den såkalte Rostockergården. Byens skomakergilde hadde på sin side møtelokale i Sudergarthen eller Skomakergården.
Også skytningene eller bygårdsgildene, det vil si gildene som bestod av de som bodde i samme bygård, hadde sine gildehus. Disse ble gjerne kalt for skytningsstuer, fra det norrøne ordet for sammenskudd. Skytningsstuer er nevnt i Bergen, Oslo, Tønsberg og Trondheim i middelalderen. Fra andre europeiske land vet vi at gildehus i byene også ble brukt til mer offentlige møter av rettslig eller politisk karakter. I de engelske byene ble for eksempel guild halls brukt som byens rådhus. Også i de norske byene ble gildehus brukt til rettslige eller politiske møter. Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 bestemte at gildehusene til Mariagildet i Bergen, Krossgildet i Trondheim og Olavsgildet i Tønsberg skulle huse bylagtingsmøtene i de tre byene. Fra senmiddelalderen er det dessuten bevart en rekke offentlige vitnebrev som ble utstedt under rettsmøter i gildehus. Det var ikke alle gilder som hadde egne møtelokaler. Jatmundgildet i Bergen skal ha holdt sine sammenkomster over kvelven på Apostelkirken før de fikk sitt eget gildehus. Fra danske og svenske byer vet vi at mange gilder leide møtelokaler, møttes i huset til gildets oldermann eller på rundgang hos medlemmene. Vi kan anta at det også var tilfellet med mange norske bygilder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.