gildehus

Mest vet vi om gildehusene i byene. Maria gildeskål, som er nevnt første gang i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, lå like vest for Mariakirken i Bergen. Restene av murene til gildeskålen er fremdeles synlige i dag. Jatmundgildeskålen er nevnt i et brev fra 1479, men hvor den lå, vet vi ikke. Også det hanseatiske kjøpmannsgildet i Bergen hadde sitt eget møtelokale, kalt Kjøpmannsstuen. Den ble oppført på 1440-tallet og lå midt på Bryggen. Det tyske skomakergildet hadde sin fellesstue i Skomakergården i Vågsbunnen.

I Oslo hadde Sta. Annagildet sin gildeskål på tomten til dominikanerklosteret. Gildeskålen ble utgravd av arkeologen Gerhard Fischer på 1930-tallet. Skomakergildet hadde sin fellesstue i skomakernes gård Myklagard. Gildehuset til byens Hellig legemsgildet er nevnt for første gang i 1477, men kan ikke gis noen sikker plassering. Det samme gjelder Kjøpmannstuen til de hanseatiske kjøpmennene i byen. I Trondheim er Krossgildeskålen nevnt både i Håkon Håkonsons saga og i Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, mens Olavsgildeskålen i Tønsberg er nevnt i byloven. Hvor disse gildehusene lå, er usikkert. I Tønsberg hadde også de hanseatiske kjøpmennene sitt gildehus. Trolig lå det i den såkalte Rostockergården. Byens skomakergilde hadde på sin side møtelokale i Sudergarthen eller Skomakergården.

Også skytningene eller bygårdsgildene, det vil si gildene som bestod av de som bodde i samme bygård, hadde sine gildehus. Disse ble gjerne kalt for skytningsstuer, fra det norrøne ordet for sammenskudd. Skytningsstuer er nevnt i Bergen, Oslo, Tønsberg og Trondheim i middelalderen. Fra andre europeiske land vet vi at gildehus i byene også ble brukt til mer offentlige møter av rettslig eller politisk karakter. I de engelske byene ble for eksempel guild halls brukt som byens rådhus. Også i de norske byene ble gildehus brukt til rettslige eller politiske møter. Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 bestemte at gildehusene til Mariagildet i Bergen, Krossgildet i Trondheim og Olavsgildet i Tønsberg skulle huse bylagtingsmøtene i de tre byene. Fra senmiddelalderen er det dessuten bevart en rekke offentlige vitnebrev som ble utstedt under rettsmøter i gildehus. Det var ikke alle gilder som hadde egne møtelokaler. Jatmundgildet i Bergen skal ha holdt sine sammenkomster over kvelven på Apostelkirken før de fikk sitt eget gildehus. Fra danske og svenske byer vet vi at mange gilder leide møtelokaler, møttes i huset til gildets oldermann eller på rundgang hos medlemmene. Vi kan anta at det også var tilfellet med mange norske bygilder.

Også mange bygdegilder hadde egne gildehus. I Gulatingsskråen, som tilhørte et gilde i Sunnhordland, nevnes en gildeskål flere ganger. I tillegg kan en rekke norske stedsnavn knyttes til gildehus. I en avhandling fra 1917 identifiserte historikeren Alexander Bugge en rekke norske stedsnavn som kan tyde på at det har stått gildehus der. For Bugge var det belegg for at bygdegildene var midtpunkter i bygdene slik kirke- og tingstedene var det. Stedsnavn med tilknytning til gildehus er blant annet Gillebu i Øyer i Oppland, Gilhus i Lier i Buskerud og Gildeskål i Nordland. Det er også en del som taler for at Finnesloftet på Voss fra rundt 1300 har vært gildehus for det lokale Mikaelsgildet.

Mange bygdegilder hadde ikke egne gildehus. Mikaelsgildet på Voss leide møtelokale inntil de fikk sitt eget lokale i 1418. Og gildeskråen til St. Olavsgildet på Onarheim fra 1394 tyder på sammenkomstene foregikk på rundgang blant medlemmene. Andre gilder kan ha brukt vertshus som møtelokaler. I 1302 eller 1303 forbød kong Håkon Magnusson eksplisitt gildene å bruke vertshus til sine sammenkomster.

• arkitektur i Norge
• schøtstuer

• Bugge, Alexander. 1917: Tingsteder, gilder og andre mittpunkter i de norske bygdene. Historisk Tidsskrift, 5. rekke, 4 (1917-20), s. 97-152 og 195-252.
• Haugland, Håkon: Fellesskap og brorskap. En komparativ studie av gildenes sosiale, religiøse og rettslige rolle i et utvalg nordiske byer fra midten av 1200-tallet til reformasjonen. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen 2012.