Kompani Linge

Kompani Linge. Bak f.v.: Oddvar Dobloug, Erling Jensen og Joachim Rønneberg. Framme f.v.: Martin Olsen, Birger Rasmussen, Ragnar Ulstein og William Johannesen.
Norske styrker i Storbritannia under andre verdenskrig
Kompani Linge var underordnet den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), og soldatene fikk opplæring i Skottland. Kartet viser plasseringen av norske styrker i Storbritannia under andre verdenskrig.
Norske styrker i Storbritannia under andre verdenskrig
Av .

Kompani Linge var en gruppe nordmenn som under andre verdenskrig, etter spesialtrening i Storbritannia, ble satt inn i det okkuperte Norge for å utføre sabotasjeaksjoner mot fienden og instruere hjemmestyrkene. Gruppen var oppkalt etter kaptein Martin Jensen Linge, og var underordnet den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE).

Faktaboks

Også kjent som

Norwegian Independent Company 1 (NOR.I.C.I. / NORIC I), «Norisen»

Kompani Linges innsats faller i to deler: de selvstendige sabotasjeaksjonene mot den tyske okkupasjonsmakten og samarbeidet med de norske hjemmestyrkene. Mest kjent av sabotasjeaksjonene er sabotasjen mot tyskernes tungtvannsanlegg ved Rjukan. Lingekompaniets samarbeid med Milorg, eller Hjemmestyrkene som fra 1944 ble den offisielle betegnelsen, var av avgjørende betydning for mannskapenes effektivitet og moral. Folk fra Kompani Linge brakte Milorg våpen og annet utstyr som radiosendere, og instruerte i våpenbruk og sabotasje. I krigens siste år samarbeidet Kompani Linge og hjemmestyrkene også om flere sabotasjeaksjoner.

I alt gjorde 530 nordmenn tjeneste i Kompani Linge under krigen. Det store flertallet av dem var unge vernepliktige, meget få hadde yrkesmilitær bakgrunn. Ved krigens slutt bestod Kompani Linge av 245 mann, og praktisk talt alle var i arbeid i Norge. I løpet av krigen falt 57 mann, to ble drept under trening, to ved ulykker og sju ble tatt som krigsfanger.

Opprettelsen

Martin Linge
Lederen av kompani Linge, Martin Linge, falt i angrepet mot Måløy 27. desember 1941.
Martin Linge
Av .
Kompani Linge
Norske soldater i trening i Skottland.
Kompani Linge
Av /Forsvarsmuseets bildearkiv.
Kompani Linge

Kompani Linge fikk opplæring ved Glenmore i Skottland, der mye av landskapet kunne minne om deler av Norge. Her tar Gunnar Syvertsen, Jens-Anton Poulsson, Norman Lind og Leif Tronstad seg en pust i bakken under trening.

Norsk Industriarbeidermuseum.

Tre ulike organisasjoner hadde i tiden rundt utbruddet av andre verdenskrig ansvaret for den hemmelige britiske krigføringen. Det ble etter hvert klart at denne innsatsen måtte bli koordinert. Gjennom et memorandum datert 19. juli 1940 ble derfor Special Operations Executive (SOE) opprettet for å samle denne aktiviteten under ett tak. Da var allerede de første nordmennene i gang med motstandsaksjoner i Norge på oppdrag fra britene. Sprengningen av rørgaten på Bjølvefossen kraftstasjon i Ålvik i Hardanger 17. juni ble den første sabotasjeaksjonen i Norge gjennomført av nordmenn utsendt fra Storbritannia (se allierte kommandoangrep i Norge under andre verdenskrig).

Allerede sommeren og høsten 1940 knyttet SOE til seg nordmenn for å sende dem på spesialoppdrag til det okkuperte Norge. Høsten 1940 ble kaptein Martin Linge utnevnt av Londonregjeringen som liaisonoffiser til SOE. I mars 1941 organiserte SOE Norwegian Independent Company 1, med Linge som sjef. NOR.I.C.I., også kalt «Norisen», var ved opprettelsen direkte underlagt det britiske SOE. Kompaniet besto av norsk ungdom som hadde flyktet fra Norge med ønske om siden å vende tilbake for å delta i kampen for et fritt Norge.

Utdanningen foregikk i Skottland. Etter å ha rekruttert 20–25 mann per måned fra mars 1941 til mai 1943, ble det bestemt at en styrke på rundt 250 mann var tilstrekkelig. Dette antallet ble holdt konstant, med nødvendig utskiftning, til vinteren 1944–1945. Da fikk kompaniet ytterligere 50 mann med tanke på de siste operasjonene i Norge.

Navnet

Formuleringen «Linge kompani» forekommer allerede i 1941, og i 1942 blir «Kp./L.» brukt i «E»-Office i London. Den engelske betegnelsen var «Linge Company». Men etter krigen var det «Kompani Linge» som gikk inn i språket som et begrep, til tross for at ingen hadde brukt denne betegnelsen under krigen. Navnet på mannskapene varierte: «spesialtroppen», «Linges kompani», «Spesialavdelingen 'Linge'» eller «den såkalte Linge-avdeling». Selv refererte de til seg selv som tilhørende «Norisen» etter det offisielle navnet Norwegian Independent Company No. 1» (NOR.I.C.1.).

Raid

Kompani Linge-soldater under operasjon i norske fjell.
NTB.
Kompani Linge

Soldater fra Kompani Linge utførte mange kommandoraid langs kysten av Norge under andre verdenskrig, og ofte kom de sjøveien fra Skotland og Shetland. Her evakueres en såret soldat til en landgangsbåt under Måløy-raidet.

Kompani Linges folk deltok i flere kommandoraid på norskekysten i 1941. Linge falt under Måløy-raidet i desember. På norsk side oppstod etter raidene et ønske om å få innflytelse på kompaniets aksjoner. Det ble på høyt plan opprettet et britisk-norsk samarbeidsorgan for operasjonene i det okkuperte Norge (The Anglo-Norwegian Collaboration Committee). Forsvarets Overkommando fikk en egen avdeling, FO4, for militære operasjoner i det okkuperte Norge. FO4 ble ledet av oberstløytnant Bjarne Øens og samarbeidet med SOE om gjennomføringen av operasjonene.

Kompani Linge ble fra 1943 underlagt den norske forsvarssjefen, samtidig som det var knyttet til SOE. I krigens siste år kom også amerikanerne med i samarbeidet gjennom sin organisasjon OSS (Office of Strategic Services).

Angrepene var små nålestikk mot Festung Norwegen som Winston Churchill håpet ville få Adolf Hitler til å tro at de allierte planla en invasjon av Norge. Det medvirket da også til at Hitler gjennom hele krigen betraktet Norge som et «skjebneområde». Tyskland holdt derfor flere hundre tusen soldater i et land der de kunne gjøre liten nytte for seg i forhold til innsats på de store krigsfrontene.

Samarbeidet med den norske eksilregjeringen

Ikke alle i den norske eksilregjeringen (Londonregjeringen) kjente til denne britiske aktiviteten. At nordmenn deltok i slike operasjoner utenfor norsk kontroll, var en lite ønskelig situasjon for en norsk forsvarsminister. Siden også SOEs aktivitet i Norge den første tiden fulgte helt andre retningslinjer enn den norske motstandsledelsen, oppsto det en del konflikter. For de norske frivillige i kompaniet var det et stort tap å miste sin avholdte sjef da Linge ble drept i Måløyraidet, og i en kort periode oppsto det uenighet og usikkerhet blant disse norske frivillige: Burde ikke regjeringen bli holdt informert om kompaniets aktivitet i Norge? Forsvarsminister Oscar Torp sørget derfor for at uoverensstemmelsen mellom britene og den norske regjeringen i London ble tatt opp til drøfting. Tvisten løste seg etter at de nødvendige forbindelseslinjene mellom norske og britiske myndigheter ble opprettet. Særlig var Anglo-Norwegian Collaboration Committee, opprettet i februar 1942, viktig i denne sammenhengen. Kompani Linge ble brakt inn under norsk kontroll.

Samarbeidet med Milorg

Kompani Linge
Norske soldater fra Kompani Linge ble sendt inn til Norge for å gjennomføre sabotasjeaksjoner. Til venstre fenrik Alf Graven, med dekknavn «Per», som var med på flere sabotasjeaksjoner utført av motstandsgruppen «Grebe Red», blant annet sprengningen av Åsta jernbanebru 25. januar 1945.
Anno Glomdalsmuseet.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Fremdeles var det fra britisk side meningen at SOE skulle operere i Norge uavhengig av Milorg. I den første tiden var dette kravet også kombinert med planer om geriljaoperasjoner i et omfang som ikke vant tilslutning verken i den norske regjeringen eller i motstandsledelsen i Norge. Utover i 1942 og 1943 ble imidlertid planene moderert, og britene fant ut at Milorg var en nødvendig samarbeidspartner. I løpet av 1943 var samarbeidet mellom regjering, SOE og norsk motstandsledelse nesten problemfritt, og i de siste to årene ble både våpen og instruktører sendt inn fra Storbritannia til de norske hjemmestyrkene. Linge-soldatenes instruksjon i våpenbruk og sabotasje hadde stor betydning for både stridsmoral og kvalitet i hjemmestyrkene.

Forholdet mellom Milorg og SOE under andre verdenskrig kan altså bli delt i tre faser. Den første kan man kalle ikke-kollaborasjonsfasen. Denne gjensidige holdningen varte i hele 1941 og i store deler av 1942 for den menige motstandsmannen. På ledernivå hadde man høyere ambisjoner, og derfor fikk man en periode med sameksistens og til og med samarbeid fra senhøsten 1941 og framover. Likevel var det de to siste årene som fullt og helt utgjorde samarbeidsperioden i alle ledd og på alle nivåer. Milorg og SOE hadde samme mål, men begge organisasjoner hadde i utgangspunktet en innebygd mangel på realisme som var nødt til å skape problemer. Milorg skulle være en hemmelig armé uten våpen. SOE skulle på sin side bygge opp en hemmelig armé som i utgangspunktet gjorde det nødvendig ikke å tiltrekke seg tysk oppmerksomhet – helt i tråd med Milorgs filosofi. Men samtidig skulle dette bli kombinert med offensive aksjoner som ville føre til det stikk motsatte, nemlig en intens tysk oppmerksomhet, som logisk nok var akkurat det Milorg ønsket å unngå. Denne motsigelsen er hovedgrunnen til kalamitetene i første halvdel av krigen. Imidlertid modererte begge organisasjoner seg og justerte sin innstilling til realitetens verden – Milorg til krigens realiteter og SOE til virkelighetens Norge – det være seg norsk mentalitet, topografi eller klima.

Sabotasje

Fra 1942 og ut krigen gjennomførte Kompani Linge et stort antall sabotasjeaksjoner i Norge. Aksjonene var rettet mot skip, jernbane og krigsviktig industri. Parallelt hadde de i oppdrag å instruere Milorg i våpenbruk og sabotasje. Den uten sammenligning mest kjente og spektakulære aksjonen var tungtvannssabotasjenVemork i 1943. Andre aksjoner, for eksempel de som var rettet mot å stoppe produksjonen av silisium, er mindre kjent, men blant de absolutt viktigste for den allierte krigføringen.

Nøkkelordene når det gjelder SOE og Milorgs hovedmål i det siste året, var beskyttelse mot tysk ødeleggelse av kommunikasjoner, transport, industri, havner og lignende i tilfelle en tysk tilbaketrekning under kamp på linje med den brente jords taktikk brukt under tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944. Milorg etablerte også noen få baser – grupper med håndplukkede menn i leirer godt gjemt i skog og fjell – klare til å bistå ved frigjøringen. Ledere og instruktører var Linge-soldater fra SOE.

Avvikling

Kompani Linge
Tre soldater fra Kompani Linge i Østerdagel ved avslutningen av krigen i 1945: Fra venstre, Hans Storhaug, Oddvar Dobloug og Dick Zeiner-Henriksen.
Anno Glomdalsmuseet.

Kompani Linge kjempet aldri sammen som kompani og hadde, etter at Linge falt i desember 1941, ingen kompanisjef. Medlemmene opptrådte enkeltvis eller i mindre grupper, som regel mellom to og fire mann. Først da krigen var slutt, opptrådte Kompani Linge samlet, og da for å oppløse seg.

28. juni 1945 paraderte Kompani Linge, i spissen for andre avdelinger av motstandsfolk, for kong Håkon 7. utenfor Slottet. Da var hele kompaniet samlet. To dager senere ble kompaniet dimittert på Blindern etter å ha blitt inspisert av sjefen for Norwegian Section, oberst John Skinner Wilson. Selv om det da ikke var noen offisielle norske myndigheter til stede, var det et av de virkelig store kapitlene i norsk motstandshistorie som derved ble avviklet. 57 mann mistet livet under operasjoner. Av disse falt 51 i kamp. I alt 530 mann hadde fra 1940 vært oppført i kompaniets ruller, og ved krigens slutt besto Kompani Linge av 245 mann.

Ettertidens vurdering

Kompani Linge
Minneplakett over Kompani Linge, reist 19. september 1973 av innbyggerne i Badenoch Skottland.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

I boken The Secret History of SOE (2000) av William Mackenzie, skrevet så tidlig som i 1948, vurderer den britiske historikeren SOEs rolle slik: Hadde man hatt bare Frankrike og Balkan å vise til, ville det ha gitt «et deprimerende bilde av motstandskamp og av resultatene av SOEs arbeid på det politiske området». Norge, som han kaller «det gunstigste eksempelet av alle», gjør at han likevel konkluderer med at SOE hadde livets rett: «Den norske blandingen av fritt initiativ og sosial solidaritet hvilte på gamle forhold som ikke skyldes SOE, og SOE kan bare roses for ikke å ha forkludret dette.» Samme sted blir «Oslogjengen» – som var en spesialavdeling innen kompaniet, ledet av Gunnar Sønsteby og brukt av Milorgs Sentralledelse til å utføre sabotasjeaksjoner – omtalt som «den beste sabotørgjengen i Europa».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kompani Linge (1995) 2 b. (1. utg. 1948), isbn 82-445-0057-3. (Les boka på Nasjonalbibiloteket.)
  • Jensen, Erling og Ragnar Ulstein (redaktører) (2007). Kompani Linge. Gyldendal.
  • Moland, Arnfinn (2001). I hemmelig tjeneste. Kompani Linge sett med britiske øyne. isbn 82-458-0488-6.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg