Østlendingen

Østlendingen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Østlendingen er en dagsavis i Elverum som utkommer mandag–lørdag. Den er lokalavis for Østerdalen fra Elverum/Våler i sør til Tynset/Os i nord, samt Trysil og Engerdal. Ansvarlig redaktør er Truls Sylvarnes

Mediehuset Østlendingen er en del av Amedia AS og omfatter også Ringsaker Blad, SolungAvisa og Hamar Dagblad.

Historie

Grunnlagt i 1901. Avisen var tidligere en Senterpartiavis, nå uavhengig. Tabloidformat fra 1987. Nettavisen ostlendingen.no startet våren 2000.

En av avisens mest kjente medarbeidere var Dagfinn Grønoset, som var ansatt i avisen fra 1939 til 1974. I perioden 1968–1994 var Andreas Hagen en markert sjefredaktør.

Østlendingen ble til som organ for Arbeiderdemokratene i maktkampen om Venstre i Elverum. Avisens politiske profil var preget av nasjonaldemokratiske og sosialradikale verdier, med et tydelig forsvar av småbrukernes interesser. I unionsstriden med Sverige agiterte den for republikk og mot kongedømme. Rett etter oppstarten tok Magnus Hamlander over som redaktør. Under hans ledelse fikk avisen en markant kulturprofil, som sammen med lokalstoffet og en aktiv næringslivsprofil etablerte avisens dominans i regionen. Fra 1919 kom den ut som dagsavis, men økonomiske problemer gjorde at den to år seinere ble overdratt til Bondepartiet.

Under redaktør Olav Eide gikk avisen inn i harde konfrontasjoner med arbeiderbevegelsen, men etter hvert ble denne høyreradikale profilen kraftig dempet. I 1935 gikk avisen inn for kriseforliket, og fram mot utbruddet av annen verdenskrig var den en av de mest markante motstanderne av fascismen blant Bondepartiets aviser.

Østlendingen ble under de første krigsdagene i 1940 bombet, men ble raskt satt i drift. Under og etter krigen fikk den en betydelig opplagsøkning som la grunnlag for oppkjøp av mindre lokalaviser. Avisens styrke lå i at den nå var et betydelig kulturorgan, et markant partiorgan og et organ for næringslivet – først og fremst jord- og skogbruksnæringen.

I 1968 fikk avisen store økonomiske problemer, men en storstilt rednings- aksjon fra bondeorganisasjonene og Senterpartiet reddet avisen. Samme år tok Andreas Hagen over som sjefredaktør, og sammen med den seinere sjefredaktøren Thor Solberg innledet de en teknologisk modernisering av avisen som til tider var langt framme i europeisk målestokk. På 1970-tallet kom Østlendingen i fokus som organ til den indre opposisjonen i Senterpar- tiet, men etter hvert ble båndene til partiet løsnet. På 1990-tallet ble avisen dratt inn i maktspillet mellom aviskonsernene, og det lokale avissamarbeidet i Mjøsregionen brøt sammen. Etter strid med medieinvestorer valgte ledelsen å la seg kjøpe opp av Orkla-konsernet for å sikre stabil drift. Men i 2006 solgte Orkla-konsernet sine interesser til det britiske medieselskapet Mecom, noe som førte til usikkerhet rundt avisdriften.

Opplag

År Opplag
1920 7000
1932 6000
1950 12803
1960 14998
1970 17250
1983 25424
1991 27004
1998 24954
2008 19142
2016 12553

Fakta

  • Østlændingen: første nr. 5.1.1901.
  • Skiftet navn til Østlendingen fra nr. 1 i 1931.
  • Østerdølen stiftet 22.7.1904, tatt opp i Østlendingen, annonsert 13.4.1923.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg