Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering i Hedmark fylke.

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Våler, kommune lengst nord i Solør i Hedmark fylke, på begge sider av Glåma i to mils lengde mellom Elverum og Åsnes. Fra hoveddalføret strekker kommunen seg nordøstover til riksgrensen.

Det meste av Våler er store skogstrekninger med skrinn morenejord over grunnfjell. Noen åser når over 600 moh., bl.a. Hemberget (642 moh.) i nordøst. Glåma faller i alt 10 m i Braskereidfossen og Eidsfossen, og flyter deretter stille 150 moh. Langs elva er det fine løsmasser avsatt innerst i Solørfjorden ved slutten av siste istid. Disse løsmassene når ikke over 200 moh. Rikt jordbruksområde langs Glåma. Store skogområder både østover mot riksgrensen (Finnskogen) og på vestsiden av Glåma.

Det meste av bosetningen finnes langs Glåma, med tettstedene Våler (1164 innb. 2012) og Braskereidfoss (236 innb.). Finnskogen med grendene Gravberget og Risberget har hatt stor reduksjon i folketallet. Skogområdene ellers i kommunen har en viss bosetning. Folketallet i Våler har vist nedgang siden 1960; i tiårsperioden 2002-2012 sank folketallet med 4,4 %.

I likhet med resten av Solørbygdene er Våler en typisk jord- og skogbrukskommune med stor korn- og potetproduksjon; rundt 81 % av jordbruksarealet nyttes til korndyrking. Stor skogavvirkning, i 2004 ble det avvirket 141 640 m3 tømmer. Borregaard Skoger AS eier ca. 200 000 daa skogbruksareal i Våler, fortrinnsvis i Gravberget på Våler Finnskog. Trevareindustrien er etter hvert blitt betydelig i Våler. Forestia (Norske Skog) har sponplatefabrikk og sagbruk på Braskereidfoss. Trevareindustrien står for 92 % av industrisysselsettingen i Våler (2004). For øvrig næringsmiddelindustri, bl.a. Samvirkekylling som ruger og klekker kyllinger.

Våler er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 124 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ett kraftverk i kommunen: Braskereidfoss kraftverk (i drift fra 1978).

Omlag 40 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, 12 % i Elverum, 10 % i Åsnes og 7 % i Oslo.

Langs Glåma gjennom Våler går Rv. 2 og Solørbanen (godstrafikk) på østsiden. Det går også vei på vestsiden (Fv. 210), og Glåma har to bruer i Våler. Ellers i kommunen er det et tett nett av kommunale veier og skogsbilveier.

I Braskereidfoss ligger avdeling av Solør videregående skole og Norsk trafikksenter, som er Nordens største trafikkopplæringsinstitusjon. I Våler er det torvdriftmuseum.

Våler hører til Innlandet politidistrikt, Sør-Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Glåmdal regionråd sammen med Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes.

Våler kommune tilsvarer de to sokna Gravberget og Våler i Solør, Vinger og Odal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke. Gravberget kirke, oppført 1954–55, er tegnet av Magnus Poulsson; altertavlen er en skulptur laget av Arnold Haukeland (1955). Våler gamle kirke, en korskirke i tre fra 1805, ble totalskadd i en antatt påsatt brann i 2009. Våler nye kirke ble innviet i 2015.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Våler til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

For statistiske formål er Våler kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 11 grunnkretser:

  • Våler: Rud, Bergesiden, Haslemoen, Våler
  • Braskereidfoss: Nordenberg, Braskereidfoss
  • Risberget: Stræte, Ranum, Tøråsen, Risberget, Gravberget

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en nedvendt vinget gull pil mot en rød bakgrunn; henspiller på sagnet om hvorledes Solør ble kristnet.

Navnet kommer visstnok av plur. av norrønt váll, 'rydning'.

  • Bugge, Alexander: Våler bygdebok, 1936, Finn boken
  • Lundstein, Mikal : Jubileumsskrift : Våler kommune 1854–2004, 2004, Finn boken
  • Skirbekk, Håvard, red.: Øvre Solør : alminnelig historie, 1973–1979, 2 b.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.