Dyreliv i Tyskland

Ursus arctos, bjørn. Foto fra: Skandinavisk Dyrepark, Djursland, Danmark

Snøspurv
Lisens: CC BY SA 3.0

Gaupe er det eneste viltlevende kattedyret i Nord-Europa.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den opprinnelige faunaen i Tyskland stemmer stort sett overens med den i Sør-Skandinavia, men den har et sterkere innslag av sørøstlige arter, særlig i lavereliggende flatlandsområder. Den utstrakte kultiveringen – særlig i skog- og landbruk – har medført at arter som ulv, bjørn og gaupe er utryddet, bever er sjelden, og villkatt finnes bare i enkelte ødslige fjellskoger, mens villsvinet ennå holder stand i noen av de større skogområdene. På 1700-tallet vandret hamsteren inn fra øst og bredte seg over hele Tyskland som et alvorlig skadedyr for landbruket.

Mer enn 465 fuglearter, hvorav minst 220 hekker årvisst, er observert i Tyskland. Mange sjøfugler hekker ved nordsjø- og østersjøkysten, blant annet gravand, ærfugl, avosett, måker og terner. Tallrike vadefugler raster her under trekket; gjess, ender, fjellerke og snøspurv overvintrer. Øya Helgoland er kjent for sin fuglestasjon og observasjoner av sjeldne trekkfugler. De nordiske skogområdenes storfugl finnes nå bare i lite antall i mer ødslige fjellskoger og et par steder i større furuskoger i lavlandet. Rapphøns opptrer i stort antall på lavlandets dyrkede marker, og her har også Europas største fugl, stortrappen, vandret inn fra de østligere steppeområdene. Schleswig-Holstein og Østersjøkysten har en havørnbestand på ca. 200 par. Glente, svartglente, vepsevåk og musvåk har stor utbredelse. I alpestrøkene forekommer også flere arter som bare har sin utbredelse her og i nordiske strøk, såkalt boreo-alpine arter, for eksempel røye, fjellrype og hare.

Mer varmeelskende krypdyr og amfibier, som kjerrskilpadde, noen firfisler og den landboende ildsalamanderen, har sin nordgrense på det nordtyske slettelandet. Slettsnok, buorm og huggorm forekommer over hele Tyskland, rutesnok og æskulapsnok i sør og aspishuggorm (giftig) bare i Schwarzwald.

Elver og ferskvann har en rik fiskefauna, men mange steder har likevel den økende forurensningen sterkt desimert fiskebestandene. Rhinen har vært kjent for sin laks. Ørreten, er i likhet med laksen, kommet vestfra og holder seg mest i elvesystemenes øvre partier. Ellers er hovedmengden av ferskvannsfiskene østlige arter. Karpefiskene dominerer, men sik og harr spiller en stor rolle også i østlige lavlandsområder.

I nyere tid har en del fremmede skadedyr bredt seg sterkt. Eksempler er den amerikanske bisamrotten, som etter import til det tidligere Tsjekkoslovakia spredte seg langs alle vassdrag, og kinesisk ullhåndkrabbe, som kom inn i landet ca. 1912, og som nå ødelegger for fiskerne i de nedre delene av elveløp som har utløp til Østersjøen og Nordsjøen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg