aspishoggorm

Aspishoggormen har en totallengde på 60-65 centimeter, men enkelte hanner kan bli opptil 85 centimeter lange. Halen er svært kort. Et godt kjennetegn er den svakt oppoverbøyde snuten. Det er stor variasjon i farge og flekkmønster, men de fleste har mørke, tverrstilte flekker på ryggen. Disse danner ikke så ofte et siksak-mønster som hos vår hjemlige hoggorm.

Arten foretrekker varme, soloppvarmede tørre og steinete områder med noe vegetasjonsdekke, for eksempel busker eller bregner. Den finnes ofte nær bekker. Vanligst er den i lavlandet, og den er en karakterart for kastanje-dominerte skoger i Italia. Den kan imidlertid påtreffes helt opp til 3000 meter over havet.

Arten er vanlig i Sørvest-Europa: Det nordøstlige Spania, det meste av Frankrike, helt sørvest i Tyskland, Sveits, det meste av Italia samt nordvest i Slovenia.

Smågnagere er den viktigste føden for arten, supplert med noe øgler, amfibier og småfugler. Unge dyr lever nesten utelukkende av firfisler.

Paringstiden er om våren (april-mai) kort tid etter at slangene kommer ut av vinterdvalen. I slutten av august eller september føder hunnen 5–22 unger.

Bitt av aspishoggorm regnes å være farligere enn bitt av den vanlige hoggormen. Uten medisinsk behandling regner man med 4 prosent dødelighet hvis man blir bitt av arten.

• hoggormfamilien
• giftslanger