harr

Harr

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Harr er en fiskeart i laksefamilien. Harren lever hele livet i ferskvann, ofte i store elver. Navnet Thymallus henspiller på harrens timianlignende lukt.

Faktaboks

også kjent som:
horr
Thymallus thymallus

Harren har blågrå eller gråbrun rygg, ofte med sølvgrå sider og gråaktige lengdestriper. Den store ryggfinnen er blågrå og med mange fargerike flekker. Spesielt hannen har en høy og fargerik ryggfinne. Sammenliknet med andre laksefisk har harren temmelig store skjell og en liten munn. Halefinnen har dyp kløft.

Vanlige størrelser hos kjønnsmoden harr er rundt 300–400 gram. Den kan imidlertid bli større, og det skal være tatt harr i Mjøsa på 2,75 kilogram. Det er ellers sjelden å få harr på over 1,5 kilogram. Norgesrekorden for harr fanget på sportsfiskeredskap er 1,9 kilogram.

Harren er en typisk elvefisk, selv om den også forekommer i mange vann. Gytingen skjer vanligvis i rennende vann, selv om den også kan gyte i relativt stille vann. I motsetning til de fleste andre norske laksefiskene så gyter harren om våren. Tidlig om våren starter harren vandringen mot gyteplassene. Selve gytingen starter oftest når vanntemperaturen har nådd over 5 grader celsius. Dette er gjerne i perioden mai–juni. Gytingen skjer ved at en hunn og en hann danner et par etter at hunnen har funnet et egnet sted for å legge eggene. Harren graver ikke gytegroper som andre laksefisk (for eksempel laks og ørret), og eggene er mye mindre enn hos ørret og laks. Eggene klebrer seg til grusen og ligger der til de klekker, noe som gjerne tar 3–4 uker.

Yngelen driver eller vandrer ofte nedover bekker og elver, og ender opp i mer stilleflytende deler av elva eller i innsjøer. Der lever av dyreplankton og små insektlarver; større fisk av insekter, bløtdyr og krepsdyr. Harren kan foreta lange vandringer i elvene i forbindelse med gytingen; vandringer på opptil 125 kilometer er funnet på merket harr i Glomma.

Harren er alminnelig på det europeiske kontinent, bortsett fra i Sør-Frankrike, Portugal, Spania og Sør-Italia. Den finnes ikke i Irland. Østover finnes den helt til Uralfjellene.

Innvandring

Harren innvandret til Norge ganske raskt etter siste istid, og tilhører de ferskvannsfiskene som Hartvig Huitfeldt-Kaas kalte Finnmarksfiskene. Disse fiskene er utbredt både nord og sør i landet. I sør lever de i vassdrag som en gang hadde forbindelse med Ancylussjøen (Ancylustid): Trysilvassdraget, Glomma og Gudbrandsdalslågen med Mjøsa. Menneskene har siden båret den over fossene i Gudbrandsdalslågen og nådd Lesjaskogsvatnet. Derfra har den spredt seg vestover ned i Rauma. I nord har den gjennom svenske og finske vassdrag kommet inn i Norge flere steder i Trøndelag, Nordland og Finnmark.

Fiske, utnyttelse

Harr fiskes med garn og sportsredskap både i åpent vann og på is. Den er en utmerket sportsfisk, særlig fisket med fluefiskeredskap. Den har hvitt kjøtt og er en god matfisk. Harren bør renses snarest mulig etter fangst da den ellers raskt taper sin gode kvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg