Vepsevåk, fugleart i haukefamilien. Den er på størrelse med hønsehauk og fjellvåk. Den tilhører en egen slekt og er den eneste norske rovfuglen som mangler hårbørster ved nebbroten; isteden har den små, skjellformede, harde fjær for å hindre vepsestikk. Fjærfargene kan variere sterkt, undersiden fra mørkebrunt til hvitt med spredte flekker. Den har nokså lang hale i forhold til andre våker. Tarsene er nakne som hos musvåk, som den også ligner med smale tverrbånd i svart og brunt på halen. Rovfuglnebbet er lite markert og brukes mest til å plukke frem vepselarver og veps fra bol. Spiser dessuten frosk og andre smådyr. Hekker i det meste av Europa og Vest-Asia, i Norge spredt og hovedsakelig i lavlandsskoger fra Vest-Agder til Østlandet. Den har avtatt sterkt i antall i Norge siden 1800-tallet, og som en av våre minst kjente rovfugler er bestandsstørrelsen usikker – trolig et sted mellom 500 og 1500 par. Reiret, som består av kvister, plasseres i et bar- eller løvtre, oftest i gran. De to (1–3) eggene ruges hovedsakelig av hunnen i 30–35 dager. Ungene blir flygedyktige etter 40–45 dager. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Som alle andre rovfugler er den fredet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.