Vepsevåk, fugleart i haukefamilien. Den er på størrelse med hønsehauk og fjellvåk. Den tilhører en egen slekt og er den eneste norske rovfuglen som mangler hårbørster ved nebbroten; isteden har den små, skjellformede, harde fjær for å hindre vepsestikk. Fjærfargene kan variere sterkt, undersiden fra mørkebrunt til hvitt med spredte flekker. Den har nokså lang hale i forhold til andre våker. Tarsene er nakne som hos musvåk, som den også ligner med smale tverrbånd i svart og brunt på halen. Rovfuglnebbet er lite markert og brukes mest til å plukke frem vepselarver og veps fra bol. Spiser dessuten frosk og andre smådyr. Hekker i det meste av Europa og Vest-Asia, i Norge spredt og hovedsakelig i lavlandsskoger fra Vest-Agder til Østlandet. Den har avtatt sterkt i antall i Norge siden 1800-tallet, og som en av våre minst kjente rovfugler er bestandsstørrelsen usikker – trolig et sted mellom 500 og 1500 par. Reiret, som består av kvister, plasseres i et bar- eller løvtre, oftest i gran. De to (1–3) eggene ruges hovedsakelig av hunnen i 30–35 dager. Ungene blir flygedyktige etter 40–45 dager. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Som alle andre rovfugler er den fredet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.