Kroppsformen er variabel, og kroppen unntatt hodet er dekket av relativt store skjell. Munnen er for mange arter fremskytbar – noe som kan være en tilpasning til å spise mat på bunnen. Alle karpefisker mangler tenner i munnen. Derimot har de tenner i svelget (kalt svelgtenner); disse brukes til å male opp maten.
De fire første virvlene i ryggsøylen er sterkt modifisert og danner en bevegelig forbindelse mellom svømmeblæren og fiskens indre øre. Disse strukturene har stor betydning for disse fiskenes meget gode hørsel. Denne knokkelrekken kalles det weberske organ, og finnes også hos mallefiskene.
Karpefiskene er vidt utbredt i ferskvann og brakkvann verden over. Kun to arter er oppgitt å være marine. Karpefiskene mangler kun i Sør-Amerika, Australia, på New Zealand, Ny-Guinea og Madagaskar. Om karpefisker i Norge, se karpefamilien.
I Norge er det i dag liten interesse for karpefisker som mat, men på verdensbasis er enkelte arter av stor betydning. Oppdrett av karpefisker i ferskvann står for den største delen av verdens fiskeoppdrett. Det skjer særlig i Asia.
Fargesterke former av arten gullfisk ble først avlet fram i Kina for flere hundre år siden for å holdes som prydfisk. Også koi, sterkt fargede varianter av arten karpe, har lang tradisjon fra Japan. Begge holdes i dag i parkdammer, hagedammer og akvarier verden over, også i Norge. Også et stort antall andre karpefiskarter er tilgjengelige som akvariefisker.
Arten sebrafisk er en viktig modellorganisme i forskning. Den brukes blant annet i studier av virveldyrs fosterutvikling og sykdommer som kreft.
Vederbuk, Leuciscus idus.
Det er endel uklarheter og uenighet omkring hvordan alle artene i ordenen karpefisker skal fordeles på familier og underfamilier. Den mest brukte oversikten over verdens fisker (Eschmeyer's Catalog of Fishes) oppgir i desember 2019 at karpefiskene bør inndeles i 23 familier, mens nettstedet Fishbase angir kun 13 familier. Dette betyr at arbeidet med å forstå slektskapet mellom de ulike artene av karpefisker pågår fortsatt.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.