Karpefisker er en orden av fisker som er meget rik på arter. Det oppdages og beskrives nye arter nesten hvert år. Til nå (2021) er det beskrevet over 4700 arter av karpefisker.
Navn etter arten karpe (Cyprinus carpio)
Kroppsformen er variabel, og kroppen unntatt hodet er dekket av relativt store skjell. Munnen er for mange arter fremskytbar, noe som kan være en tilpasning til å spise mat på bunnen. Alle karpefisker mangler tenner i munnen. Derimot har de tenner i svelget (kalt svelgtenner); disse brukes til å male opp maten.
De fire første virvlene i ryggsøylen er sterkt modifisert og danner en bevegelig forbindelse mellom svømmeblæren og fiskens indre øre. Disse strukturene har stor betydning for den svært gode hørselen disse fiskene har. Denne knokkelrekken kalles det weberske organ og finnes også hos mallefiskene.
Karpefiskene er vidt utbredt i ferskvann og brakkvann verden over. Kun to arter er oppgitt å være marine. Karpefiskene mangler kun i Sør-Amerika, Australia, på New Zealand, Ny-Guinea og Madagaskar.
I Norge finnes det totalt 16 ulike arter. Disse ble alle tidligere plassert innen karpefamilien, mens nylig er disse artene nypassert i fire ulike familier (karpefamilien, sandkryperfamilien, suterfamilien og Leuciscidae; se begrunnelse nedenfor). Den siste familien er den mest artsrike, men har ikke noe omforent norsk navn.
I Norge er det i dag liten interesse for karpefisker som mat, men på verdensbasis er enkelte arter av stor betydning. Oppdrett av karpefisker i ferskvann står for den største delen av verdens fiskeoppdrett. Det skjer særlig i Asia.
Fargesterke former av arten gullfisk ble først avlet fram i Kina for flere hundre år siden for å holdes som prydfisk. Også koi, sterkt fargede varianter av arten karpe, har lang tradisjon fra Japan. Begge holdes i dag i parkdammer, hagedammer og akvarier verden over, også i Norge. Også et stort antall andre karpefiskarter er tilgjengelige som akvariefisker.
Vederbuk, Leuciscus idus.
Det er en del uklarheter og uenighet omkring hvordan alle artene i ordenen karpefisker skal fordeles på familier og underfamilier. Den mest brukte oversikten over verdens fisker, Eschmeyer's Catalog of Fishes og nettstedet Fishbase, oppgir at karpefiskene bør inndeles i 23 familier, mens Artsdatabanken følger eldre systematikk kun med 13 familier. I Store norske leksikon velger vi å følge den mest oppdaterte systematikken, og avviker derfor fra den som brukes av Artsdatabanken.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.