Rutesnok
En rutesnok som koser seg med et nyfanget bytte

Rutesnok er en slangeart i snokfamilien, underfamilie Natricinae. Det er en vannsnok som har en vid utbredelse i Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den blir mellom 60 og 140 centimeter lang. Rutesnoken ligner buorm, men har ikke de gulhvite nakkeflekkene. Ryggen er grågrønn eller brunaktig med mørkebrune flekker som danner et rutemønster. I juli legger den egg, som klekker i begynnelsen av september. Føden består av fisk og en del amfibier.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Natrix tessellata
Beskrevet av
(Laurenti, 1768)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Totallengden ligger mellom 60 og 140 centimeter. Hunnen er større enn hannen. Hodet er nokså smalt og langstrakt. Bunnfargen varierer en god del innenfor det store utbredelsesområdet til arten, men er som regel grågrønn eller brunaktig. Noen individer kan være helt svarte. Ryggen og kroppssidene har fire eller flere lengderekker med mørkebrune eller svarte flekker, som danner et rutemønster. Buksiden har av og til gulaktig eller oransje farge. Ryggskjellene har kjøl.

Utbredelse

utbredelse av rutesnok
Utbredelse av rutesnok (Natrix tessellata). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av rutesnok

Rutesnoken har en vid utbredelse i sentrale og sørøstlige deler av Europa og i Asia. Den går vestover til Italia, Østerrike, Sveits, Tyskland og Tsjekkia. I Asia er den utbredt til Afghanistan, Pakistan og nordvest Kina. I Midtøsten finnes den blant annet i Israel og i Nildeltaet i Egypt.

Den tyske bestanden består av tre isolerte populasjoner i Rhindalen, mens en populasjon ved Elbe er utdødd. Den forekommer også i enkelte storbyer, som Roma og Praha.

Habitat

Arten er sterkt knyttet til vann og finnes som regel i eller nær elver og innsjøer. Den kan også forekomme i brakkvann og til dels i saltvann ved Middelhavet. Den er utbredt fra havnivå til 2200 meter over havet.

Levevis

Rutesnoken er dagaktiv, men den kan også jakte i varme nattetimer. Man kan ofte se den sole seg på greiner som henger over åpent vann. Den går i dvale fra oktober til mars – april, i hulrom på bakken i nærheten av vann. Arten er ikke giftig.

Som forsvarsmekanisme kan den produsere et illeluktende sekret fra kloakkåpningen, og den kan også spille død.

Status

Globalt er ikke arten vurdert som truet av utryddelse til tross for en klar tilbakegang. I flere land i Vest og Sentral Europa er den karakterisert som truet. Viktige trusler er ødeleggelse og forurensning av naturlige habitater, trafikkdødelighet og det faktum at slanger ofte blir drept i møte med mennesker.

Føde

Fisk utgjør over 90 prosent av dietten til rutesnoken, både ferskvanns- og saltvannsfisk. I tillegg spiser den en del frosk og padder, både voksne og rumpetroll. Også reptiler og pattedyr inngår i fødevalget, men disse er av mindre betydning.

Formering

Paringstiden er i mars til mai, like etter at arten kommer ut av dvale. I juli legger den 6 til 25 egg på bakken, under vegetasjon eller andre gjenstander på skogbunnen. Den kan også legge egg i sprekker i steinmurer. Det er kjent at flere hunner av og til kan legge egg på samme sted, og det er funnet masseforekomster med over tusen egg.

Ungene klekkes gjerne i begynnelsen av september, rundt åtte til ti uker etter eggleggingen. De nyklekte ungene er 14 til 22 centimeter lange.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rutesnok
Natrix tessellata
GBIF-ID
6161327

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg