slettsnok

Slettsnoken er en av to snoker i Norge. Den er oftest gråbrun på oversiden, med rekker av mørke flekker langs ryggen.
Av /NTNU Vitenskapsmuseet.
Lisens: CC BY 3.0

Slettsnok er en av de tre slangearterene vi har i Norge. Slettsnok og buorm hører til familien snoker mens hoggorm hører til hoggormfamilien. Slettsnoken kan minne om en brun hoggorm, men er slankere, og har mørke flekker langs ryggen der hoggormen har en sikksakkstripe.

Faktaboks

også kjent som:
Coronella austriaca

Navnet slettsnok kommer av at ryggskjellene er slette og glatte å ta på. Ryggskjellene til buorm og huggorm har en kjøl på hvert ryggskjell og er ruglete å ta på. Slettsnok har tenner og kan bite, men den er ikke giftig og har verken giftkjertel eller hoggtenner som hoggormen. Slettsnokens jaktadferd minner om kvelerslangers, siden de slynger kroppen tett rundt byttedyret for å sluke det.

Utbredelse

Snoker. En slettsnok som er i ferd med å sluke en stålorm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Slettsnok holder til i tørre, varme, solvendte områder med steinmurer, steinrøyser eller oppsprukket fjell. Utbredelsen er et bredt belte langs kysten fra Østfold til Stavanger, og de kan klare seg i varme innlandsdaler i for eksempel Telemark til 700 moh. Ellers finnes den i Mellom- og Sør-Europa og østover til Kaukasus.

Beskrivelse

Flekkmønsteret like etter hodet og de første 10 cm ned ryggen er unikt for hvert individ. Forskerne sammenligner foto for å skille individer. Bildekollasjen viser fem individer. Bilde nummer 1 og 3 i øverste rekke er av det samme individet, tatt før og etter hamskiftet.

Slettsnok
Av /UiA.

Slettsnoken har et relativt smalt hode, men om den føler seg truet kan den spile ut hodet, så det virker bredere. Kroppen er lang og halen er kort. Halen starter etter kloakkåpningen, og er kjennetegnet ved å ha todelte skjell på buksiden, mens kroppens bukskjell er hele.

Mønster

Slettsnokens farger kan variere fra grått til orangebrunt til mørkebrunt. Flekkmønsteret ned ryggen er alltid mørkere enn bunnfargen. Dette individet har uvanlig store, mørke flekker.

Slettsnok med spesielt mørke, store flekker i ryggmønsteret.
Lisens: CC BY SA 3.0

Slettsnoken kjennes på to rekker av mørke flekker langs ryggen, en mørk stripe gjennom øyet og rund pupill. De har en stor, mørk flekk oppå hodet. Flekkmønsteret like etter hodet og de første 10 cm ned ryggen er unikt for hvert individ, foto kan dermed brukes for å skille individer. Enkelte ganger blir slettsnokunger født med sammenhengende striper i stedet for parvise flekker ned ryggen. I Norge er det funnet flere stripete slettsnoker i Agderfylkene, og dette er også funnet i flere land i Europa. Ryggfargen er oftest varianter av brun til grå, med mørkebrune flekker (eller striper). Buken kan variere fra mørk grå til orange-gul. I perioden før hamskifte er dyrene mørke brune og mønsteret er da vanskelig å se.

Skjell

Slettsnokens ham har helt tomme ryggskjell, uten den midtstripen ("kjølen") som buormens og hoggormens ham har. Dette har gitt opphavet til navnet "slettsnok", da hammen er slett og glatt å ta på.
Slettsnok-ham. Skjellene er slette=glatte, uten midtstripe ("kjøl").
Lisens: CC BY SA 3.0

Skjellene er glatte, uten kjøl. Dette har gitt opphav til det norske navnet «slettsnok», da den føles slett og glatt å ta på. Buorm og hoggorm har begge en opphøyd «kjøl» midt på hvert ryggskjell som gjør at de kjennes mer ru å ta på. Dette er også synlig på avkastete hammer (slangeskinn), og gjør det enkelt å vite om man har funnet en slettsnokham eller ham fra en av de andre to slangeartene. Voksne slettsnok skifter ham to ganger hver sommer, mens yngre individer som vokser raskere, kan ha flere hamskifter. Den gamle hammen løsner rundt overleppen, og vrenges bakover i ett stykke ved at slangen presser seg gjennom tett vegetasjon eller fjellsprekker. Når man finner en slangeham i naturen, så er den alltid på vrangen.

Lengde og vekt

Vanlig kroppslengde hos voksne slettsnoker er ca. 75 cm. Den lengste slettsnoken funnet i Norge er målt til 93,5 cm (funnet i 2019). Det er liten forskjell i kroppslengde mellom hunner og hanner, men de lengste individene som er målt er hunner. Vekten hos voksne slettsnok varierer mellom cirka 60 og 190 gram, avhengig av alder, mageinnhold, årstid og reproduktiv status.

Halen

Hos våre slanger er halen lenger og tykkere rundt det første partiet hos hannene. Ved å måle lengden på halen og kroppen kan man anslå hvilket kjønn det er. Dette er en slettsnok hann. Halen er ca 15 cm og omtrent like tykk som kroppen nær kloakken, pga de to hemipenisene som ligger fra kloakken nedover inni øverste del av halen. Den orangegule fargen finner vi oftere hos hannslettsnok enn hos hunnslettsnok.

Halens lengde og form hjelper oss i kjønnsbestemming av slanger.
Lisens: CC BY SA 3.0

Slettsnok kjønnsbestemmes på halens fasong og lengde. Halen starter etter analåpningen, og kjennetegnes ved at haleskjellene har to rader med bukskjell, mens kroppens buk over analåpningen bare har ett bredt bukskjell oppover. Hannene har to hemipeniser som starter ved analåpningen og ligger 2-3 cm nedover inni halen. Derfor vil den øverste delen av halen hos hannene være fortykket i forhold til halen hos hunnene. Hannene har også lengre hale enn hunnene. Hanner har oftest mer rødbrunt pigment enn hunner, men det kan ikke brukes som en sikker kjønnskarakter.

Levevis

Byttedyr

Slettsnok med striper istedefor flekker, fra Vest-Agder
Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge er stålorm og spissmus de vanligste byttedyra, men slettsnok spiser også firfisler, slanger og smågnagere, og de kan ta fugleegg og fugleunger. Kannibalisme kan forekomme. Slettsnok slynger seg tett rundt byttedyret og biter seg fast. Byttet blir oftest slukt med hodet først, og det må ikke være dødt før slukingen begynner.

Dvale

Den ligger i vinterdvale fra september–oktober til mars-april–mai her i landet. I en mild høst kan man finne slettsnok midt i oktober, og ved mildvær og varm sol tidlig om våren kan de første slettsnokene komme fram i mars.

Formering

parrende slettsnoker
Av .
Nyfødte slettsnokunger er mye mørkere i farger og mønster enn de eldre. De nyfødte har nærmest sort flekkmønster og mørk grå bunnfarge. Etter en ukes tid går de inn i sitt livs første hamskifte, og øyet får blåfarge.
Nyfødt slettsnokunge i sitt første hamskifte
Lisens: CC BY SA 3.0

Parring foregår oftest om våren i mai-juni, men høstparring kan forekomme. Drektighetstiden går raskere hvis det er varmt i været i 2-3 måneder. Ungene fødes vanligvis i august–september, men tørkesommeren 2018 ble noen slettsnokunger født i juli. Kullstørrelsen varierer fra 3 til 17 unger, med gjennomsnittlig 8 unger i kullet. Ungene veier 3-3,5 gram og er cirka 20 cm lange, med oransje buk. Fargen på ryggen er grå med sort flekkmønster. Den brune kroppsfargen kommer etter ett til to år. I Norge føder hunnene normalt unger annethvert år. Den sommeren de er gravide ligger de og soler seg på samme plassen hele sommeren igjennom, nesten uten å spise. Året etter bruker de på å jakte og spise seg fete, så de har opplagsnæring til året etter da de igjen skal føde unger uten å spise.

Forsvarsadferd

Slettsnok kan ved første øyekast minne om en brun eller grå hoggorm, og slettsnokens forsvarsadferd regnes for «hoggorm mimikry». Når den føler seg truet, kan den kveile kroppen sammen og hogge mot fienden, slik hoggorm gjør. Den spiler ut nakken så hodet virker bredere. Slettsnok har ikke giftkjertler og heller ikke hoggtenner slik hoggormen har. I stedet har de to rader med spisse, bakovervendte tenner i hver overkjevehalvdel. De som forsker på slettsnok, opplever at enkelte individer ofte biter, mens andre ikke biter.

Systematikk

Hamskiftingen starter ved at hammen løsner ved overleppen.
Lisens: CC BY SA 3.0

Slettsnoken og buormen er de to norske artene i snokfamilien. Hoggormen, som er den tredje av våre slanger, hører til hoggormfamilien.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Dyreriket Animalia
Rekke Ryggstrengdyr Chordata
Underrekke Virveldyr Vertebrata
Klasse Krypdyr (reptil) Reptilia
Orden Skjellkrypdyr Squamata
Underorden Slange Serpentes
Familie Snoker Colubridae
Slekt Coronella Coronella
Art Slettsnok Coronella austriaca

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg