Æskulapsnok
logo
Æskulapsnoken var høyt verdsatt av de gamle romerne og grekerne i forbindelse med kulten for guden Æskulap (Asklepios). Æskulap var guden for legekunst og heling av sår. Asklepiosstaven har en slange som slynger seg oppover og brukes i dag som symbol for legekunst og farmasøytisk virksomhet. Her i logoen til det medisinske fakultetet ved Københavns Universitet.
logo
Av .
Asklepius
Marmorstatue av Asklepios fra 200-tallet, romersk kopi av en gresk statue fra cirka 500 fvt.
Av /NTB Scanpix.

Æskulapsnok er en slangeart i snokfamilien, underfamilie Colubrinae, som kan bli inntil 225 centimeter lang og er dermed en av Europas lengste slanger. Rygg og kroppssider er brungule med bronseskjær.

Faktaboks

Også kjent som
eskulapsnok
Vitenskapelig navn
Zamenis longissimus
Beskrevet av
(Laurenti, 1768)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Arten er utbredt i løvskoger i sørlige deler av Europa, med isolerte forekomster nordover i Mellom-Europa og i det vestlige Asia. Den forekom i Danmark til begynnelsen av 1900-tallet. Føden består av små pattedyr og fugler. Æskulapsnoken legger egg. Arten er ikke giftig.

Beskrivelse

Med en totallengde opptil 225 cm er æskulapsnoken en av de lengste slangene i Europa. Normal lengde er imidlertid 130–180 cm. Hannen er større enn hunnen, og maksimalvekten for de to kjønn er henholdsvis 890 og 550 gram. Kroppen er slank, men likevel kraftig. Hodet er tilspisset med bare en svak innsnevring over nakken. Skjellene er glatte og glinsende. Rygg og kroppssider har svart bunnfarge, men er dekket av brunlige skjell, som gir den et brungult helhetsinntrykk med metallisk bronseglans. Buken er gulhvit. Hos lyse eksemplarer kan man se mørke lengdestriper langs kroppssidene. Hodet har ingen spesielle tegninger. Unge individer er grønnlig brune med mørke tegninger på rygg og sider. De unge har også gule flekker i nakken og kan forveksles med buorm.

Utbredelse

utbredelse av æskulapsnok
Utbredelse av æskulapsnok (Zamenis longissimus). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av æskulapsnok

Æskulapsnoken hadde en større utbredelse i den postglasiale varmetiden for cirka 7000–10 000 år siden. Funn av fossiler viser at den da fantes nord til Danmark og De britiske øyer. Dagens utbredelse er preget av denne tidligere utbredelsen, med sammenhengende bestander i sør og mer isolerte, spredte forekomster lenger nord i Europa. I dag er den utbredt fra det nordvestlige Spania, gjennom Frankrike og Nord-Italia (bestanden i Sør-Italia er utskilt som egen art, Z. lineatus). Den er videre utbredt på Balkan og i Hellas. Grensen mot nord befinner seg mellom 48. og 50. breddegrad. Isolerte bestander finnes i Tyskland, nordvestlige deler av Tsjekkia og Polen. Den forekommer også spredt ved kysten av Svartehavet i Russland, Georgia og Tyrkia. Dessuten er det kjent isolerte forekomster i det nordlige Iran og østlige Tyrkia. I Storbritannia finnes bestander som har rømt fra fangenskap i Wales og nær London. Fem bestander i det nordlige Europa har dødd ut i løpet av de siste 150 år, blant annet den danske, som eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet. De siste danske funnene stammer fra sørspissen av Sjælland. Noe av artens flekkvise utbredelse kan også skyldes at de enkelte steder ble introdusert i romertiden, enten av romere eller av greske handelsmenn.

Habitat

Arten er først og fremst å finne i varme løvskoger. Den liker seg særlig godt i utkanten av disse skogene, der de grenser opp mot åpne glenner med lave busker. Mye steiner er en fordel. Man kan finne den langs elver, men den unngår direkte våte områder. Den beveger seg sjelden i helt åpent lende uten noen form for dekning. Ofte kan man finne den nær mennesker, i hager, steinmurer og ruiner. Den er først og fremst knyttet til lavlandet. De nordligste bestandene påtreffes fortrinnsvis i sørvendte skråninger.

Status

Globalt sett er ikke æskulapsnok truet av utryddelse, men bestanden er i tilbakegang. Avskoging, habitatfragmentering, intensivering av jordbruket og trafikkdød representerer trusler mot arten. Lokalt kan den være truet fordi mange populasjoner er små og isolerte, særlig i nordlige deler av utbredelsesområdet. I Tyskland blir den regnet som kritisk truet.

Levevis

Æskulapsnoken er dagaktiv med størst aktivitet om ettermiddagen og tidlig på morgenen. I varmt vær kan den også være i aktivitet i nattetimene. På bakken beveger den seg langsomt og elegant. Den er en god klatrer og kan tilbringe mye av tiden i trekronene. Normalt er den sky og lever et skjult liv. Føler den seg truet, prøver den å rømme vekk, men hvis den ikke kan unnslippe viser den truende atferd hvor den blant annet utfører tyggebevegelser. Den biter sjelden. I tillegg er den lett å temme. Optimal kroppstemperatur ligger mellom 20 og 26 grader celsius. Den ligger i vinterdvale i fem til seks måneder, men kan av og til komme ut for å sole seg på varme vinterdager.

Føde

Føden består i hovedsak av gnagere (mus og rotter) og spissmus samt fugler og deres egg og unger. Vanligvis kveler den byttet, men mindre byttedyr slukes levende og knuses av slangens kjever. Yngre individer tar også øgler og virvelløse dyr i tillegg til småpattedyr.

Formering

Paring foregår fra midten av mai til midten av juni. Hannene utfører rituelle kamper om hunnene, men de biter sjelden sine rivaler. Omkring fire til seks uker etter paringen oppsøker hunnen et lunt fuktig skjulested og legger cirka ti egg (mellom to og 20). Dette kan skje i gjødselshauger, høysåter, råtnende trestammer eller kompost. I nordlige deler av utbredelsesområdet legger ofte flere hunner egg på samme sted. Buormen kan for eksempel legge egg sammen med æskulapsnoken. Eggene klekkes etter åtte uker, i september. Nyklekte unger er 25–35 cm lange. Æskulapsnoken blir kjønnsmoden etter fire til seks år.

Gift

Æskulapsnoken er ikke giftig.

Tradisjon

Denne slangen var høyt verdsatt av de gamle romerne og grekerne i forbindelse med kulten for guden Æskulap (Asklepios). Tamme slanger ble holdt rundt templene, noe som også kan ha bidratt til spredning av arten i Europa. I tillegg bar romerne med seg kurver med æskulapsnoker på slagmarken. Æskulap var guden for legekunst og heling av sår. Asklepiosstaven har en slange som slynger seg oppover og brukes i dag som symbol for legekunst og farmasøytisk virksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

æskulapsnok
Zamenis longissimus
GBIF-ID
2458538

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg