fluer

Laverestående fluer er oftest store og omfatter blant annet klegg, rovfluer, humlefluer og dansefluer. De fleste er rovdyr på andre insekter. Larvene har en liten, men hard hodekapsel og er enten rovdyr eller parasitter.

De høyerestående fluene er små til middels store. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis. De er planteetere, vedborere, parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere.

Mange høyerestående fluer har stor økonomisk og medisinsk betydning. Noen overfører sykdommer ved kontakt med menneskemat (husfluer og spyfluer), andre har larver som gjør skade i jord- og hagebruk (gulrotfluer, kålfluer og fritfluer), stikkfluer er plagsomme ved stikk, mens larver av bremser snylter i blant annet husdyr.

Av nyttige fluer finnes blant annet blomsterfluer som har larver som lever av bladlus, og snyltefluer som i larvestadiet snylter i skadelige insekter. Flere blomsterfluer og snyltefluer anvendes i biologisk bekjempelse av skadedyr. Bananfluer er forsket svært mye på som modellorganismer og har bidratt stort til vår forståelse av genetikk.

Fluer blir i flere kulturer satt i sammenheng med onde makter, sykdom og fordervelse.

I eldre tid tok man varsler for kornhøsten av de første fluene om våren. Hvis de opptrådte i store mengder og var små, spådde det smått korn, men hvis de var store, ble det regnet for et varsel om godt kornår. Ennå tas det som et tegn på kommende regn og uvær at fluene er iltre og stikker mye.

• tovinger
• mygg