fluer

Fluer, to underordener i ordenen tovinger: laverestående fluer (Brachycera) og høyerestående fluer (Cyclorrhapha). Alle har tre ledd i antennene, men hos de høyerestående har siste ledd et langt, tynt hår som står ut fra siden.

Laverestående fluer er oftest store og omfatter bl.a. klegg, rovfluer, humlefluer og dansefluer. De fleste er rovdyr på andre insekter. Larvene har en liten, men hard hodekapsel og er rovdyr eller parasitter.

De høyerestående er små til middels store fluer. Larvene mangler hodekapsel og har høyst ulike levevis, fra planteetere og vedborere til parasitter, rovdyr, blodsugere og gjødseletere. Mange høyerestående fluer har stor økonomisk og medisinsk betydning; noen overfører sykdommer ved kontakt med menneskeføde (husfluer, spyfluer), andre har larver som gjør skade i jord- og hagebruk (gulrot-, kål- og fritfluer), stikkfluer er plagsomme ved stikk, mens bremsenes larver snylter i blant annet husdyr.

Av nyttige fluer kan nevnes de blomsterfluene hvis larver lever av bladlus, og snyltefluer som i larvestadiet snylter i skadelige insekter. Flere blomster- og snyltefluer anvendes i biologisk skadedyrkontroll. Bananfluene har hjulpet svært mye på vår forståelse av genetikken.