Polarhare, art i harefamilien. Den kalles også arktisk hare eller grønlandshare. Dette er den mest nordlige av alle harer, den er virkelig en arktisk art. Den er spesiell fordi sommerpelsen hos den nordlige delen av bestanden er kvit, altså er disse harene kvite hele året.

Polarharen har kroppslengde inntil 66 cm, halelengde inntil 10 cm og vekt inntil 7 kg. Det er geografisk variasjon i størrelse, nordlige harer er større enn sørlige. Sommerpelsen hos nordlige bestander er kvit, mens den er grå i sørlige bestander. Vinterpelsen er helt kvit hos begge, med svarte øretipper. Føttene er store og solid bekledd med pels på undersiden. Klørne er lange for effektiv graving i snø.

Polarharen lever på tundra, hovedsakelig nord for tregrensa, fra havnivå til 900 moh. Utbredelsen dekker et stort antall arktiske øyer, der leveforholda er barske. Den kan trekker sørover og inn i skogbeltet om vinteren.

Vier utgjør en veldig stor del av føden, både blader, knopper, bark og røtter. Den spiser også andre planter, som lyng, gras, mose og lav. Den kan også spise mageinnholdet fra slakta reinsdyr. Polarharen graver seg ned gjennom snøen for å komme til føden. Den spiser snø for å få vann.

Om sommeren er den nattaktiv, mens den om vinteren kan være aktiv til alle døgnets tider. Ofte kviler flere harer sammen. Om vinteren kan den grave seg ned i snøen for å få beskyttelse mot kulden. Blir den skremt hopper den på bakbeina med oppreist kropp. Det er uklart i hvor stor grad den vandrer sørover for vinteren og om dette i det hele tatt er en massevandring. Polarharen danner ofte grupper på 15-20 dyr, grupper på 100-300 harer er også observert. Individer flytter ofte mellom ulike grupper.

Når parringstiden starter i april sprer harene seg utover og danner par, hvert par etablerer sitt territorium. Hannen følger hele tiden etter hunnen, og under selve parringen biter han henne i ryggen slik at hun kan bli ganske blodig. Han forlater som regel hunnen når ungene er født, men kan holde seg i nærheten. Drektighetstida er omkring 53 dager og det er 2-8 unger i kullet.

Ungene fødes i ei grop i bakken eller under en stein. Ved fødselen er ungene svartbrune over ryggen. Ved fare «trykker» de: de ligger urørlige mens kroppen trykkes mot bakken, ørene foldes bakover langs ryggen og øynene lukkes. Dette gjør dem vanskelige å oppdage. De første få dagene holder mora seg sammen med ungene og forsvarer dem mot fare. Hun dier dem kun 1-2 ganger per døgn, hver gang kun i 1-4 minutter. Etter hvert sprer ungene seg mer utover og begynner å spise planter. Tre uker gamle samler ungene seg i grupper på opptil 20 harer, men dier fortsatt til de er 8-9 uker gamle. I slutten av juli er de blitt kvite og nesten like store som de voksne.

Polarharen er utbredt i det nordlige Canada og langs den isfrie kysten av Grønland. Taksonomien i slekten Lepus er ikke avklart. Noen regner polarhare, hare Lepus timidus og alaskahare Lepus othus for å tilhøre samme art, dette støttes av genetiske studier av mitokondrie-DNA. Denne metoden regnes imidlertid for å være usikker for denne slekten, så dette forholdet er ikke avklart. Polarharen overlapper bare lite i utbredelse med snøskoharen Lepus americanus, som foretrekker skog.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.