rødnebbterne

Rødnebbterne har svært korte bein. I hekkesesongen er hele nebbet mørkerødt uten svart nebbspiss.

Ung rødnebbterne, Sterna paradisaea, som tigger etter mat fra foreldrene. Foto fra: Solovetsky island, Russia

Rødnebbterne som stiller i luften.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rødnebbterne er en fugleart i måkefamilien. Den har grå og hvit fjærdrakt med en svart hette som strekker seg over hodet. I flukt er den dypt kløftede stjerten, med svært lange stjertspyd, et godt kjennetegn. Rødnebbterner flyr årlig fra hekkeområder i Arktis til overvintringsområder langs iskanten i Antarktis. Disse har det lengste nord-sør-trekket som er kjent blant alle verdens fuglearter.

Faktaboks

Også kjent som
Sterna paradisaea

Beskrivelse

Med en vekt på 90–125 gram er rødnebbterne en middels stor terne. I likhet med flertallet av verdens ternearter, har den en grå og hvit fjærdrakt med en svart hette som dekker hodet. Om sommeren er nebbet og beina mørkerøde.

Det kan være vanskelig å se forskjell på en rødnebbterne og en makrellterne, men noen detaljer kan benyttes for å skille de to artene. Beina hos rødnebbterne er kortere enn hos makrellterne, og i hekketiden har rødnebbterne et helrødt nebb uten svart nebbspiss. Hos sittende rødnebbterner når stjertspydene til den dypt kløftede stjerten like langt eller lenger enn vingespissene.

Lyd

Rødnebbterne har kraftige ringende, pipende og skurrende lyder. Ved hekkekoloniene er fuglene ofte svært lydytrende.

Utbredelse

Rødnebbterne er utbredt i tempererte og arktiske strøk rundt hele den nordlige halvkule. Den hekker langs det meste av norskekysten og ved ferskvann i fjellet. Til forskjell fra makrellterne er rødnebbterne mer tallrik i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Den er også en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard.

Norsk ornitologisk forening har estimert bestanden i Norge til cirka 30 000 par, mens bestanden på Svalbard er anslått til cirka 10 000 par.

Næring

Næringen består hovedsakelig av små fisk, men krepsdyr, bløtdyr og insekter inngår også i dietten. Når rødnebbternene søker næring, står de gjerne stille i lufta før de stupdykker ned mot vannflaten.

Formering

Rødnebbternene hekker fortrinnsvis i kolonier som varierer i størrelse fra noen få og opptil noen hundre par. På hekkeplassene kan de være svært aggressive, og går gjerne til angrep på inntrengere med det spisse nebbet.

I Norge starter hekkesesongen i juni. Reiret er en grunn grop på bakken. Ett til tre (oftest to) olivenbrune egg med mørke flekker ruges av begge kjønn i 22–27 dager. Ungene er dunkledde ved klekking. De fôres av begge foreldrene, og blir flygedyktige etter tre til fire uker.

Rødnebbterner er ofte fire år gamle før de gjennomfører sin første hekkesesong. Eldste kjente ringmerkede fugl ble 34 år gammel.

Trekk

Rødnebbterner er blant de siste trekkfuglene som ankommer Norge om våren, hovedsakelig i siste halvdel av mai. De forlater landet i august–september, og tilbringer det meste av vinterhalvåret i åpne havområder.

Mange rødnebbterner flyr årlig mellom hekkeområder i Arktis og til overvintringsområder langs iskanten i Antarktis. Dette er det lengste nord-sør-trekket som er kjent blant alle verdens fuglearter. Ved bruk av lysloggere, som registrerer og lagrer informasjon om geografiske posisjoner, er det nylig vist at rødnebbterner kan tilbakelegge flygeavstander på omkring 90 000 kilometer i løpet av ett år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg