Hvitkinngjess med unger på Svalbard av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

hvitkinngås

Hvitkinngås
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvitkinngås er en art i andefamilien som blant annet hekkerSvalbard. De siste tiårene har den også etablert seg med hekking på det norske fastlandet.

Faktaboks

også kjent som:
Branta leucopsis

Beskrivelse

Den er på størrelse med en stor gravand, og kan minne litt om kanadagås, men er atskillig mindre. Den veier cirka 1,5–2,5 kg. Kroppen er gråsvart og hvit, brystet og halsen er svart, mens forsiden av hodet er hvit.

Utbredelse og bestand

Hvitkinngåsa hekkerSvalbard, Nordøst-Grønland og på Novaja Semlja. Hekkefuglene i hvert av disse områdene utgjør egne populasjoner som har hvert sitt overvintringsområde i Nordvest-Europa.

Den østlige bestanden passerer Østersjøområdet under trekket. I de senere år har det også etablert seg hekkebestander i dette området, i Gotland i Sverige og i Estland.

Svalbardbestanden overvintrer i Solway Firth på grensen mellom Skottland og England. Under trekket nordover om våren stopper disse hvitkinngjessene på øyer langs Helgelandskysten og i Vesterålen, hvor de beiter for å øke sine energireserver før de fortsetter trekket til Svalbard. Under høsttrekket er Bjørnøya en viktig rasteplass, og det antas at en stor del av bestanden trekker direkte fra Bjørnøya til Skottland.

Svalbardbestanden har økt fra noen få hundre fugler like etter siste verdenskrig til over 25 000 individer i begynnelsen av 2000-årene. Økningen skyldes sannsynligvis ulike vernetiltak både i hekkeområdet, under trekket og i overvintringskvarteret.

Arten har også etablert seg som hekkefugl i Fastlands-Norge i nyere tid. Den ble funnet hekkende i Oslofjorden i 1979 og i siden har hekkebestanden økt til flere hundre hekkende par over en større del av landet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg