Hvitkinngåsa hekker på Svalbard, Nordøst-Grønland og på Novaja Semlja. Hekkefuglene i hvert av disse områdene utgjør egne populasjoner som har hvert sitt overvintringsområde i Nordvest-Europa.
Den østlige bestanden passerer Østersjøområdet under trekket. I de senere år har det også etablert seg hekkebestander i dette området, i Gotland i Sverige og i Estland.
Svalbardbestanden overvintrer i Solway Firth på grensen mellom Skottland og England. Under trekket nordover om våren stopper disse hvitkinngjessene på øyer langs Helgelandskysten og i Vesterålen, hvor de beiter for å øke sine energireserver før de fortsetter trekket til Svalbard. Under høsttrekket er Bjørnøya en viktig rasteplass, og det antas at en stor del av bestanden trekker direkte fra Bjørnøya til Skottland.
Svalbardbestanden har økt fra noen få hundre fugler like etter siste verdenskrig til over 25 000 individer i begynnelsen av 2000-årene. Økningen skyldes sannsynligvis ulike vernetiltak både i hekkeområdet, under trekket og i overvintringskvarteret.
Arten har også etablert seg som hekkefugl i Fastlands-Norge i nyere tid. Den ble funnet hekkende i Oslofjorden i 1979 og i siden har hekkebestanden økt til flere hundre hekkende par over en større del av landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.