Fallskjermjeger, soldat som er opplært og trent for hurtig innsetting på kritiske frontavsnitt til forsterkning av egne styrker eller for å besette viktige punkter på fiendtlig område, for landsetting bak fiendens front for å forstyrre og angripe i ryggen eller for å utføre sabotasjeoppdrag. Fallskjermjegere transporteres i og slippes fra fly, og fallskjerm brukes som transportmiddel på siste etappe for at soldaten så raskt og så overraskende som mulig kan nå sitt operasjonsområde. Opplæring av norske fallskjermjegere foregår ved Hærens jegerskole, Rena. Norge har vært et foregangsland hva angår bruk av manuelle, styrbare fallskjermer ved militære avdelinger, idet vernepliktige mannskaper også gis slik opplæring.

Fallskjermjegere organiseres i forband fra kompanis til divisjons størrelse under betegnelsen fallskjermtropper. Fallskjermtropper har fullt utstyr for strid; tunge våpen, lett artilleri, jeeper og stridsvogner m.m. kan lett slippes ned i fallskjerm. Etter krigen har nye våpensystemer for luftforsvar medført at masseinnsats av fly i en større fallskjermoperasjon bare kan tenkes hvis man på forhånd har klart å skape en gunstig luftsituasjon. Utviklingen av mer avansert fallskjermteknikk og materiell (fritt fall-utdanning) har gjort fallskjermen til et middel for infiltrering av små grupper og enkeltpersoner dypt inne i fiendtlig kontrollert område for oppklarings-, etterretnings- og sabotasjeoppdrag.

I Sovjetunionen ble fallskjermavdelinger brukt under øvelser allerede i 1935. I årene like før den annen verdenskrig bygde tyskerne opp fallskjermtropper, og i Storbritannia og USA begynte utdanning av fallskjermavdelinger 1940–41. Et norsk fallskjermkompani ble utdannet i Skottland under den annen verdenskrig. Fallskjermtropper ble brukt av begge parter under større operasjoner i den annen verdenskrig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.