Dovre nasjonalpark

Dovre nasjonalpark er forbundet med Rondane nasjonalpark og Dovrefjell/Sunndal nasjonalpark gjennom naturreservater og landskapsvernområder. 

Dovre nasjonalpark ligger i Dovre og Folldal kommuner i Oppland og Hedmark, og ble opprettet i 2003 som Norges 21. nasjonalpark. Den har et areal på 289 kvadratkilometer og strekker seg fra Grimsdalen i sør til E6 over Dovrefjell i nord og utgjør et sammenhengende, villmarkspreget høyfjellsområde. Nasjonalparken er et kjerneområde for norsk fjellbotanikk, og villreinen lever her hele året. Nasjonalparken er et snøfattig og ødemarkspreget fjellparti med avrundede topper som når opp i 1700 meter over havet.

Nasjonalparken på Dovre ble opprettet samtidig med en betydelig utvidelse av Norges eldste nasjonalpark, Rondane. Formålet var å bidra til å sikre villreinens leveområder i Europas største sammenhengende verneområde for villrein, en art Norge anses å ha et spesielt ansvar for å bevare. Sammen med nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane er det vernet et sammenhengende høyfjellsområde fra Sunndalsfjellene i nordvest til Ringebufjellet i sørøst.

Spor etter mennesker

Det er ukjent når det kom mennesker til dette området første gang, men i Dovre nasjonalpark er det spor etter folk flere tusen år tilbake i tid. Ved Tverråa i Grimsdalen, like øst for Grimsdalshytta, sørøst i nasjonalparken, ligger det rester av et fangstanlegg med innpå tretti dyregraver, antakelig fra steinalderen. Vikingtiden er representert ved fire store gravhauger nedenfor hytta, ikke langt fra elva. Her er det funnet pilspisser, sverd og smykker, til tross for at gravene har vært røvet. De første brukerne av området var jegere og fangstfolk som fulgte flokkene av villrein for nærmere 6000 år siden. Pilegrimsleden, middelalderens hovedferdselsåre mellom Østlandet og Trøndelag går gjennom parken, og byr på flotte natur- og kulturopplevelser.

Biologisk mangfold

Berggrunnen i nasjonalparken består av næringsrike kambriumsiluriske bergarter som forvitrer lett og skaper et godt jordsmonn. Særlig er myrvegetasjonen på kalkrik grunn kjent for sitt store artsmangfold, med mange sjeldne siv- og starrarter, mens det på de fuktige engene omkring også vokser arter som for eksempel gullmyrklegg, fjellnøkleblomst og blindurt. Litt spesiell er kvitstarr som forekommer her ved Grimsdalselven og noen få tilstøtende elvedrag. I Norge ellers må vi til Troms og Finnmark for å finne den igjen. Hvor denne vokste under istiden da Dovre var dekket under et isskjold på kanskje én kilometer er et mysterium.

Like sør for Storhøe, i parkens nordøstre hjørne, ligger Veslehjerkinntjønnin naturreservat med et rikt fugleliv, med vadere som temmincksnipe, brushane og svømmesnipe.

Palser

I Veslehjerkinntjønnin naturreservat ligger det noen store palser, trolig de de sørligste i landet. De dannes i tørre områder hvor frosten går dypt på grunn av manglende snødekke. Isen utvider seg og løfter torven og denne beskytter mot smelting om sommeren. Denne prosessen kan fortsette over mange år, inntil torvdekket revner og palsen smelter, for så å oppstå igjen. Vi kan se på dem som minner fra den tiden da hele landet var en tundra.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg