Matteusevangeliet

eller Evangeliet etter Matteus, det første evangelium i Det nye testamente, og det som har hatt størst kirkelig betydning. Det bygger på Markusevangeliet, men har i likhet med Lukas også benyttet en kilde med Jesusord (kalt Q) foruten en del særstoff. Karakteristisk for evangeliet er fem lange taler av Jesus – med Bergprekenen i kap. 5–7 som den mest kjente. Jesus er læreren som meddeler den fullkomne lov og oppfyllelse av Guds vilje. Et annet trekk er de mange sitatene fra Det gamle testamente, som skal vise at Jesus oppfyller det som er forutsagt. Jesus grunnlegger kirken, som avløser Israel som Guds folk. Evangeliet er i det hele tatt preget av et spenningsforhold til jødedommen; samtidig har det et sterkt jødisk preg. Det avsluttes med et universalistisk perspektiv i den såkalte misjonsbefaling, der den oppstandne Jesus som verdens Herre sender disiplene ut til alle folk. Evangeliet ble trolig skrevet i Antiokia en gang mellom år 75 og 90.