Guds rike – Store norske leksikon

Guds rike er en forestilling om Guds kongeherredømme som finnes innenfor jødedommen, kristendommen og islam. Guds rike er der Gud råder.

Faktaboks

Også kjent som: Faderens rike, Himlenes rike

Innenfor jødedommen ble forestillingen om Guds rike knyttet til endetiden og det riket som Gud skal opprette for sitt folk. Ifølge evangeliene i Det nye testamentet forkynte Jesus at Guds rike var kommet nær. En mulig tolkning er at Guds rike er der Guds vilje skjer. Jesus uttrykte også at Guds rike ikke er noe en kan se med øynene, men er inni mennesket (Lukasevangeliet kapittel 17, vers 20–21).

I den hebraiske bibelen

Jødisk art nouveau-trykk av solen som stiger opp over Jerusalem mens personen i forgrunnen sitter i et tornekratt omgitt av slanger. Den hebraiske bibelen forteller at Gud ved verdens ende skal opprette et rike for sitt folk med Jerusalem som den nye verdens midtpunkt.

Solen stiger over Jerusalem

Av Ephraim Moses Lilien (1874–1925).

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Forestillingen om Guds rike forutsetter troen på Gud som universets skaper, som man finner i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet). Gud hersker over hele skapelsen og er overordnet alle jordiske makter. Dette brukes til å underbygge utvelgelsestanken; Israel som Guds folk har Gud som sin særlige konge. Men først og fremst betyr det at verdslig makt ifølge denne troen i siste instans må stå til rette for Gud som herre over alle folkeslag. Etter hvert utvikler tanken om Guds rike sterke eskatologiske trekk. Gud skal opprette et rike for sitt folk og opprette en ny pakt med dem. Gudsfolkets befrielse står sentralt, og tempeltradisjonen utvikles til en forestilling om Jerusalem som den nye verdens midtpunkt.

Til tross for nasjonalistiske tendenser utvides visjonen vanligvis til å gjelde alle folkeslag, og hele skapelsen skal ha del i et fremtidig fredsrike der Gud hersker etter å ha overvunnet den/det onde i en forferdelig siste kamp. Messias er en frelserskikkelse som på avgjørende vis skal bidra til realisering av Gudsriket. I tider med ufred og undertrykkelse under fremmede herrer ble ønsket om at Guds rike måtte komme i noen kretser politisert, og det ble en kilde til motstand mot okkupasjonsmakten.

I kristen tro

Forestillingene om Guds rike i Det nye testamente bygger på jødisk eskatologi. Johannes' Åpenbaring forteller at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord etter dommedag. Dette har blitt tolket på ulike måter. Denne illustrasjonen er laget av armenske kristne i dagens Iran.

Det nye Jerusalem (1645)

Av Malnazar og Aghap'ir.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Ifølge de tre første evangeliene i Det nye testamentet (de synoptiske evangeliene) er Guds rike et sentralt begrep i forkynnelsen til Jesus. I Markusevangeliet (kapittel 1, vers 15) sier Jesus at Guds rike er kommet nær. I Matteusevangeliet blir Gudsnavnet omskrevet etter jødisk skikk, og 'Himlenes rike' blir helst brukt. I noen tekster kalles det Faderens rike.

Jesu forkynnelse om Guds rike har bakgrunn i jødisk eskatologi, men han representerer en visjon av Guds rike med sterke universelle trekk. Ifølge kristen tro står Jesus i en konstant kampsituasjon mot de onde makter som ennå prøver å underlegge seg verden, og Gudsrikets nærhet forsterker konflikten. Adgangen til riket skjer gjennom trengsel ifølge Apostlenes gjerninger (kapittel 14, vers 22). Med Jesu gjerning og liv er Guds makt og barmhjertighet til stede i verden. Som den som bringer Guds rike, ble han sett som Messias, frelserkongen som skulle komme og gjenreise Israel og opprette Guds rike. Imidlertid mangler han de umiddelbart overbevisende messianske kjennetegnene. I forhold til gammeltestamentlige messiasforventninger blir han derfor en skuffelse.

For kristen teologi betydde dette at Guds rike kom via forunderlige veier – selv om mange av de mer triumfalistiske forestillingene ble bevart innenfor kristen eskatologi.

Det har vært mye diskutert hvordan Guds rike er å forstå i forhold til tid og rom. Evangeliene opererer tilsynelatende med motsigelser når det gjelder tidsperspektivet: flere steder står det at Guds rike er nær, for eksempel i Markusevangeliet kapittel 1, vers 15. Andre steder står det at det er kommet, for eksempel i Matteusevangeliet vers 12, kapittel 28, og noen steder at det skal komme, for eksempel i Markusevangeliet kapittel 13.

En av bønnene i Fadervår er at Gud må la sitt rike komme. En mulighet er å forstå det som en vekstprosess, eller å betrakte det fremtidige som foregrepet i Jesu virksomhet. Den avgjørelsen Jesus oppfordrer til, er den alt og evig bestemmende. Kanskje er uklarheten et forsøk på å oppløse en lineær tidsberegning, og i stedet hevde at Gud hersker når og hvor Guds vilje skjer, Guds herredømme anerkjennes og Guds navn alene holdes hellig. Det samme vil gjelde for spørsmålet om Guds rike er tenkt å ha utstrekning i rom, det vil si være et rike som geografisk kan lokaliseres.

I tidlig kristendom

Augustin av Hippo argumenterte for at Guds rike allerede var til stede i form av kirken.

Augustin av Hippo

Av Ukjent (Italiensk, midten av 1500-tallet)/The Trustees of the British Museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

De eldste kirkefedrene bruker begrepet Guds rike helst i bibelsitater. Delvis er bruken polemisk; de vil vise at de kristne er de sanne arvingene til Guds rike, og de avviser gnostisismens tolkning av Guds rike som en individuell og åndelig frigjøring gjennom kunnskap. De bruker også forestillingen apologetisk; keiserens imperium behøver ikke føle seg truet av Guds rike.

I oldkirken plasseres Guds rike primært hinsidig. Det forventes ikke å bli realisert i denne tid og denne verden – selv om keiserdømme etter Konstantin og etableringen av kristendommen som statsreligion noen ganger ble legitimert i Gudsrike-kategorier. En spesiell tolkning finnes hos Augustin av Hippo. I De civitate Dei argumenterer han for at Guds rike er til stede i form av kirken, selv om den synlige kirke favner både rettferdige og urettferdige, og selv om Gud til slutt kan inkludere i sitt rike også de som står utenfor kirken.

I moderne teologi

I siste halvdel av 1800-tallet spilte forestillingen om Guds rike stor rolle. Det eskatologiske og hinsidige ble avstreifet til fordel for en spirituell og/eller etisk tolkning. Dette ble senere balansert blant annet av teologen Albert Schweitzer gjennom en ny understrekning av det eskatologiske, apokalyptiske trekket ved Jesu forkynnelse av Guds rike. Samtidig ble den moderne teologis distanse til slike forestillinger markert.

Senere tolkning av Guds rike har beveget seg i spenningen mellom en sosial og etisk tolkning, og en mer eskatologisk og fremtidsrettet tolkning. Disse tolkningene utelukker ikke nødvendigvis hverandre; blant annet har frigjøringsteologien demonstrert det sosial-etiske potensialet i eskatologiske håps- og forandringsforestillinger. Nyere arbeid med apokalyptiske språk og billedbruk har også bidratt til å se samspillet mellom dem. En lignende og stadig gjentatt diskusjon er om menneskelig innsats kan fremme Guds rike i verden, eller om det bare kan skapes av Gud alene gjennom direkte guddommelig inngripen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kristen teologi og troslære

Hallgeir Elstad

Professor i norsk kirkehistorie, Universitetet i Oslo