Gerry Adams

Faktaboks

Gerry Adams

Gerard Adams

Gearóid MacÁdaimh (irsk navneform)

Uttale
ˈædəmz
Født
6. oktober 1948, Belfast
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Gerry Adams er en nord-irsk republikansk politiker. Han var den lengstsittende partilederen (presidenten) for partiet Sinn Féin i årene 1983–2018, og har vært folkevalgt for partiet både i den nordirske forsamlingen (1998–2010), i underhuset i London (1983–1992 og 1997–2011) og i Dublin-parlamentet Dáil Éireann (2011–2020). I Londonparlamentet tok han likevel aldri sitt sete, på grunn av partiets prinsipp om å ikke anerkjenne dette parlamentets autoritet over noen del av Irland.

Adams spilte en vesentlig rolle under fredsprosessen i Nord-Irland som ledet til Langfredagsavtalen (1998) og St. Andrewsavtalen (2006), og til at IRA avvæpnet seg selv under internasjonalt oppsyn. Adams har vært den mest sentrale republikaneren i Irland i nyere tid. Denne rollen gjorde at han også ble utsatt for drapsforsøk både i 1984 og i 2018. Både lojalister i Ulster Defence Association (UDA)/Ulster Freedom Fighters (UFF) og republikanske dissidenter har ønsket å ta livet av Gerry Adams. Adams har også flere ganger vært arrestert og internert under sterk mistanke for IRA-aktivitet.

Forholdet til IRA

Det antas at både Gerry Adams (til venstre med briller og skjegg) og Martin McGuinness (til høyre) har vært stabssjefer i IRA, men begge har nekta for dette. Kvinnen nederst til venstre i bildet er Mary Lou McDonald, som tok over som partileder i Sinn Féin etter Adams i 2018. Foto fra 2016.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Gerry Adams har vært en «fiende nummer en» for unionister i Nord-Irland, og for de etablerte og dominerende partiene i Republikken Irland. Adams har vært mye kritisert for sine nære bånd til og påståtte medlemskap og sentrale rolle i IRA – Irish Republican Army. Det siste har han nektet for, selv om mye tyder på at han spilte en sentral rolle i IRA under «the troubles» (1969–1998).

Adams kommer fra en familie med republikanske slektstradisjoner både som aktive i Irish Republican Brotherhood (IRB) og IRA. Han ble tidlig aktiv republikaner og medlem i Sinn Féin og den republikanske ungdomsorganisasjonen Fianna Éireann i 1964. Mange i Sinn Féin har også vært IRA-frivillige, og Fianna Éireann rekrutterte mange inn i IRA. Adams ble også med i borgerrettsbevegelsen Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA). Han ble internert på det britiske fangeskipet HMS Maidstone i 1972, og unionistavisen Belfast Telegraph omtalte ham da som en av de mest ettersøkte personene i Belfast.

Det har blitt påstått at han var medlem i IRA's Army Council fra 1977 til 2005, og han ble sist arrestert så sent som i 2014, da for en påstått rolle knyttet til at IRA bortførte og drepte en kvinne. Adams og Sinn Féin hevdet at arrestasjonen var et ledd i en vendetta mot Sinn Féin i forkant av et forstående valg. I 2015 ble tiltale frafalt.

Fredsprosessen i Nord-Irland

Under fredsprosessen i Nord-Irland ble Adams mye kritisert for å forsinke prosessen. Påstanden er vanskelig å vurdere, men det er sannsynlig at hans fokus på prosedyrespørsmål har sammenheng med at han hadde to ulike roller og målsettinger som han balanserte mellom. På den ene siden ville han som partileder for Sinn Féin maksimere oppslutningen om partiet ved å sørge for at de unionistiske og britiske motpartene måtte gi mest mulig tydelige innrømmelser og løfter om grunnleggende reformer. På den andre siden ville han så langt som mulig unngå store splittelser både i IRA og i Sinn Féin. Hastverk uten å presse frem tydelige innrømmelser og reformer kunne gjøre de interne splittelsene større, og dermed øke faren for at større deler av IRA ønsket å fortsette væpnet kamp mot britisk styre. Mange av Adams' kritikere hevder, til tross for sin kritikk, at uten hans rolle ville fredsprosessen, avvæpningen av IRA (og andre paramilitære grupperinger) og etableringen av en maktdeling i Nord-Irland hatt klart dårligere utsikter, eller knapt nok vært mulig.

Valg

Adams har hatt stor personlig popularitet og vært en velgermagnet både i den sterkt republikanske valgkretsen Vest-Belfast og i valgkretsen Louth, som stemte ham inn i Dublinparlamentet Dáil Éireann i 2011.

Underhuset i London

Parlamentsvalg til det britiske Underhuset er et valg av en representant fra hver valgkrets, der den som får det høyeste stemmetallet blir representant. Det er derfor i høy grad et personvalg. Det forteller derfor noe om høy tillit til Adams fra velgerne i Vest-Belfast at han ble valgt i seks av de syv valgene han stilte i, og med økende stemmeandel, til tross for at velgerne visste at han ikke ville ta plassen.

Stemmeandel for Gerry Adams i parlamentsvalg til Underhuset fra Vest-Belfast 1983–2010
Valgår % stemmer Kommentar
1983 36,9 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet
1987 41,2 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet
1992 42,1 % Joe Hendron (Social Democratic and Labour Party – SDLP) fikk 43,6 % og ble valgt
1997 56 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet
2001 66,1 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet
2005 70,5 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet
2010 71,1 % Valgt, men møtte ikke i parlamentet

Nord-Irland

Ved de tre valgene (1998, 2003 og 2007) til den nordirske forsamlingen (Stormont) som han stilte i (også der fra valgkretsen Vest-Belfast), ble han valgt hver gang. Valgordningen ved disse valgene er et preferansevalg der det da ble valgt seks representanter. Partier som sikter mot å vinne flere enn ett mandat fra valgkrets må da sikre fordeling av førstepreferansestemmene på sine kandidater, slik at kandidat nummer to, tre, fire eller fem ikke blir eliminert. Ved samtlige tre valg fikk Adams flest førstepreferansestemmer, og partiet hans fikk hele fire av seks representanter i 1998 og 2003, og nærmest sensasjonelle fem av seks representanter og totalt sett 69,9 prosent av førestepreferansestemmene i Vest-Belfast.

Irland

Ved parlamentsvalgene i Irland i 2011 fikk Sinn Féin vesentlig fremgang og 9,9 prosent av stemmene. Dette gav 14 mandater i parlamentet. Adams hadde på forhånd trukket seg som representant i Londonparlamentet og den nordirske forsamlingen, og ble valgt fra valgkretsen Louth med det høyeste stemmetallet i valgkretsen og det tredje høyeste stemmetallet i alle irske valgkretser samlet sett.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Adams, G. (2003); Hope and History. Making Peace in Ireland. Brandon.
  • Bean, K. (2007); The New Politics of Sinn Féin. Liverpool University Press..
  • Feeney, B. (2003); Sinn Féin. A Hundred turbulent Years. O’Brien.
  • Ó Doherty, M. (2017); Gerry Adams: An Unauthorised Life. Faber.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg