pigment

Eksempel på hvordan fargen til et grønt pigment kan oppstå. Når hvitt lys treffer et grønt pigment, vil bare de grønne bølgelengdene reflekteres mens de blå og røde bølgelengdene absorberes.

Pigment er fargestoffer som brukes i form av uløselige pulvere til farging av maling og lakker, trykkfarger, plast, gummi, kosmetika, sement, emalje og keramikk.

Faktaboks

etymologi:
av latin

Typiske partikkelstørrelser varierer fra noen få nanometer til flere titalls mikrometer. Fargen på pigmentet er bestemt av hvilke bølgelengder i det innkommende lyset som absorberes og reflekteres. Både materialegenskapene til fargestoffet og størrelsen på partiklene i pulveret påvirker fargen. Noen pigmenter er laget for å gi spesielle lysfenomener, slik som perleglanspigmenter. Det finnes også pigmenter som er fluorescerende eller fosforiserende til bruk i for eksempel selvlysende maling.

Det er vanlig å benytte pigmenter som ikke bare setter farge på et stoff, men også bidrar til å gi det spesielle egenskaper. For eksempel tilsetter man ofte pigmenter til plastprodukter for å gjøre dem mer bestandige mot ultrafiolett stråling. Til maling tilsettes ofte korrosjonshemmende pigmenter. I maling- og lakkteknologien er oljeabsorpsjonstallet og den kritiske pigmentvolumkonsentrasjon (KPVK) viktige for hvor mye pigment som kan blandes inn. I malingsindustrien blir også fyllstoffer eller ekstendere ofte betegnet som pigmenter, selv om disse ikke nødvendigvis brukes som fargestoffer.

Pigmenter kan deles inn i uorganiske og organiske pigmenter.

Uorganiske pigmenter

En blanding av pigmenter; titanhvitt (hvitt pulver), sot (svart pulver) og fluorescein (rødt pulver) og kresolrødt (glinsende pulver).

Uorganiske pigmenter omfatter de naturlige jordfarger eller jordpigmenter som oker, umbra, og grafitt. Videre finnes det mange kunstig fremstilte oksider, kromater, sulfater, sulfider og silikater bestående av aluminium, titan, jern, sink, krom, bly, kobolt og så videre. Eksempler på slike pigmenter er titanhvitt, sinkhvitt, kromgult, mønje, koboltblått og ultramarin. Rene metaller i pulverform, for eksempel aluminium, sink, bronse og stål, brukes ofte som pigmenter. Sot er også et mye brukt pigment i plast og gummi.

Organiske pigmenter

Organiske pigmenter fremstilles stort sett syntetisk og spiller en stadig større rolle på grunn av sin fargekraft, og fordi en del av de nevnte tungmetallholdige uorganiske pigmentene er giftige. Imidlertid er dekkevnen til organiske pigmenter oftest ikke så god som hos de uorganiske. Viktige typer organiske pigmenter er antrakinon-, azo-, dioksazin-, ftalocyanin-, kinakridon- og perylenpigmenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg