skumplast

Skumplast er porøs plast. Avhengig av plasttype og porøsitetsgrad kan de være fra svært myke til helt stive, og porene kan være lukkede i separate blærer eller åpne og forbundet med hverandre. Massetettheten kan varieres og kan i praksis være helt nede i ca. 15 kg/m3.

Typer

Ulike typer skumplast.
av . CC BY SA 3.0

Den mest brukte typen er polyuretanskumplast, hvor porøsiteten oppstår på grunn av kjemiske reaksjoner som utvikler karbondioksidgass under dannelsen og herdingen av plasten. Også flyktige væsker blir tilsatt for å øke esingen.Nest størst i produksjonsvolum er skumplast av polystyren, for eksempel isopor. Her blir flyktige væsker brukt som eneste esemiddel. En ny og voksende anvendelse er bruk av skummet polypropylen til varmeisolering av fleksible oljerørledninger.Skumplast av polyvinylklorid lages dels fra plastisol hvor det eses med nitrogengass som er løst i massen under høyt trykk, dels fra hard-PVC tilsatt esemidler som spaltes og gir gassutvikling ved oppvarmingen. Slike esemidler brukes også ved fremstilling av skumplast fra for eksempel polyetylen og polypropylen.

Anvendelse

Skumplast brukes til varme- og lydisolasjon i bygg-, anlegg- og fryseteknikk, til puter, madrasser og stopp i møbler, som støtabsorberende materiale, gulvbelegg og teppeunderlag, kunstlær (poromerer), mellomsjikt i lettvektslaminater, flottører, svamper, lette dekorasjonsgjenstander og kunstig snø.

Industrielt produseres skumplast ofte i store dimensjoner og skjæres så opp etter ønskede mål. Enkelte typer kan støpes eller ekstruderes på en slik måte at produktet får et sterkt ikke-porøst yttersjikt og et porøst indre. Slike produkter har fått betegnelsen integral- eller strukturskum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg