Skumplast, porøse plastmaterialer. Avhengig av plasttype og porøsitetsgrad kan de være fra svært myke til helt stive, og porene kan være lukkede (separate blærer) eller åpne (forbundet med hverandre, interkommuniserende). Densiteten kan varieres og kan i praksis være helt nede i ca. 15 kg/m3.

Brukes til varme- og lydisolasjon i bygg-, anlegg- og fryseteknikk, til puter, madrasser og stopp i møbler, som støtabsorberende materiale, gulvbelegg og teppeunderlag, kunstlær (poromerer), mellomsjikt i lettvektslaminater, flottører, svamper, lette dekorasjonsgjenstander, kunstig snø m.m.

Industrielt produseres skumplast ofte i store dimensjoner og skjæres så opp etter ønskede mål. Enkelte typer kan støpes eller ekstruderes på en slik måte at produktet får et sterkt ikke-porøst yttersjikt og et porøst indre. Slike produkter har fått betegnelsen integral- eller strukturskum.

Den mest brukte typen er polyuretanskumplast, hvor porøsiteten oppstår pga. kjemiske reaksjoner som utvikler karbondioksidgass under dannelsen og herdingen av plasten. Også flyktige væsker blir tilsatt for å øke esingen.

Nest størst i produksjonsvolum er skumplast av polystyren (Styropor). Her blir flyktige væsker brukt som eneste esemiddel. En ny og voksende anvendelse er bruk av skummet polypropylen til termisk isolasjon av fleksible oljerørledninger.

Skumplast av polyvinylklorid lages dels fra plastisol hvor det eses med nitrogengass som er løst i massen under høyt trykk, dels fra hard-PVC tilsatt stoffer (esemidler, blåsemidler) som spaltes og gir gassutvikling ved oppvarmingen. Slike esemidler brukes også ved fremstilling av skumplast fra polyetylen, polypropylen m.fl.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.