klorfluorkarboner

Klorfluorkarboner (KFK) er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte hydrokarboner der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenene klor eller fluor, eller i noen forbindelser brom.

Faktaboks

uttale:
klorflˈuorkarbˈoner
etymologi:
engelsk chlorofluorocarbons, CFC
også kjent som:
KFK

KFK er meget stabile, ikke-korroderende og ikke-brennbare, og har liten akutt giftighet.

KFK blir også kalt freoner; KFK som inneholder brom, kalles haloner.

Anvendelse

De alminneligste KFK er gasser eller lavtkokende væsker. De har vært brukt i kjøleskap og kuldeanlegg, som aerosoldrivstoffer, som rensemidler og løsemidler og for å skumme opp mange typer skumplastmaterialer. Isolasjonsskum som brukes i hus, inneholder ofte KFK.

Virkning på miljøet

KFK som frigjøres, vandrer helt opp i stratosfæren, der også konsentrasjonen av ozon er høyest. I stratosfæren skjer en fotokjemisk nedbryting av KFK-molekylene, og det frigjøres kloratomer, som via mange kjemiske reaksjoner fører til at ozonlaget brytes ned.

KFK har også betydning for økningen i drivhuseffekten. Det er beregnet at et KFK-molekyl kan ha over 25 000 ganger så stor virkning på drivhuseffekten som et CO 2-molekyl.

Utfasing

Internasjonalt er bruken av KFK kraftig redusert gjennom et forpliktende samarbeid, se Montreal-protokollen. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg