Klorfluorkarboner (KFK) er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte hydrokarboner der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenene klor eller fluor, eller i noen forbindelser brom.
KFK er meget stabile, ikke-korroderende og ikke-brennbare, og har liten akutt giftighet.
KFK blir også kalt freoner; KFK som inneholder brom, kalles haloner.
De alminneligste KFK er gasser eller lavtkokende væsker. De har vært brukt i kjøleskap og kuldeanlegg, som aerosoldrivstoffer, som rensemidler og løsemidler og for å skumme opp mange typer skumplastmaterialer. Isolasjonsskum som brukes i hus, inneholder ofte KFK.
KFK som frigjøres, vandrer helt opp i stratosfæren, der også konsentrasjonen av ozon er høyest. I stratosfæren skjer en fotokjemisk nedbryting av KFK-molekylene, og det frigjøres kloratomer, som via mange kjemiske reaksjoner fører til at ozonlaget brytes ned.
KFK har også betydning for økningen i drivhuseffekten. Det er beregnet at et KFK-molekyl kan ha over 25 000 ganger så stor virkning på drivhuseffekten som et CO2-molekyl.
Internasjonalt er bruken av KFK kraftig redusert gjennom et forpliktende samarbeid, se Montreal-protokollen. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.