klorfluorkarboner

Klorfluorkarboner, samlebetegnelse på kunstig fremstilte hydrokarboner, der ett el. flere hydrogenatomer er erstattet med halogenene klor, fluor og i noen forbindelser brom. KFK er meget stabile, ikke-korroderende og ikke-brennbare, og har liten akutt giftighet. KFK blir også kalt freoner; KFK som inneholder brom, kalles haloner.

De alminneligste KFK er gasser eller lavtkokende væsker. De har vært brukt i kjøleskap og kuldeanlegg, som aerosoldrivstoffer, som rensemidler og løsemidler og for å skumme opp mange typer skumplastmaterialer. Isolasjonsskum som brukes i hus, inneholder ofte KFK.

KFK som frigjøres, vandrer helt opp i stratosfæren, der også ozonkonsentrasjonen er høyest. I stratosfæren skjer en fotokjemisk nedbryting av KFK-molekylene, og det frigjøres kloratomer, som via mange kjemiske reaksjoner fører til at ozonlaget brytes ned. KFK har også betydning for økningen i drivhuseffekten. Det er beregnet at ett molekyl KFK kan ha over 25 000 ganger så stor virkning på drivhuseffekten som ett molekyl CO₂, se klimagasser.

Internasjonalt er bruken av KFK kraftig redusert gjennom et forpliktende samarbeid, se Montreal-protokollen. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.