Store norske leksikon
Faktaboks
- Også kjent som
-
formblåsing
plastblåsing
Plastblåste «bamseflasker» fra Norsk formblåsing på Notodden.
Framgangsmåter
Et plastemne blir først gjort mykt ved oppvarming, og derpå ved hjelp av et gasstrykk presset (blåst) mot veggene i en form. Bilde av form og spesialformet flaske, produsert av Norsk Formblåsing på Notodden.
Plasten blir først gjort myk ved oppvarming, og deretter ekstrudert ved hjelp av et gasstrykk mot veggene i en form. Når man bruker en form på denne måten, kalles det gjerne formblåsing. På denne måten kan man fremstille plastflasker og bensintanker av plast til biler.
Man kan også blåse plasten opp til en boble uten bruk av form. Dette kalles gjerne friblåsing og brukes ved fremstilling av plastkupler til overlysvinduer, cockpiter til småfly og ved filmblåsing.
Ved plastblåsing bruker man ofte lavere trykk enn ved bruk av andre metoder. Det betyr at plastproduktet i produksjonsprosessen utsettes for mindre skjærspenninger og dermed ofte får større stabilitet.
Historikk
Plastblåsing av celluloseacetat ble innført allerede i 1930 etter inspirasjon fra tilsvarende teknikker innen glassblåsing.
Nyere forskning har vist at man også kan blåseforme metalliske glass.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.