Polypropylen, polypropen, symbol PP, polymer av propylen (propen); en av de viktigste basisplaster.

Polypropylen er et polyolefin (hydrokarbon) med kjemisk formel (–CH2–CH(CH3)–)n. Det kan ha forskjellige strukturer: en isotaktisk, en syndiotaktisk og de ataktiske (se polymerer). Den isotaktiske er den praktisk og industrielt viktige polymer. Den er relativt hard, densiteten er 0,90 g/cm3, og den er noe blakket på grunn av at den er delvis krystallinsk. Den ligner hard polyetylen, men er sterkere, har liten tendens til å sprekke og kan brukes ved høyere temperatur (opptil 140 °C), og smeltetemperaturen er ca. 170 °C.

I motsetning til polyetylen blir imidlertid polypropylen noe sprøtt allerede ved –10 °C, men dette kan bedres ved å kopolymerisere propylenet med litt etylen eller ved innblanding av litt etylen-propylen-gummi. Stivheten og styrken økes ytterligere ved bruk av glassfibrer som forsterkende fyllstoff. Den rene polymeren er ikke spesielt aldringsbestandig og må tilsettes antioksidanter og ultrafiolettabsorberende stoffer samt litt sot hvis platen er til utendørs bruk. Den er uløselig ved vanlig temperatur og meget bestandig mot de fleste kjemikalier som ikke virker oksiderende.

Polypropylen er billig og lett å bearbeide etter vanlige metoder for termoplaster (se plast) og blir brukt til mange formål: bilkomponenter, husholdningsartikler, gulvbelegg og emballasje, hospitalutstyr (steriliserbart), emballasjefolier, tekstilfibrer (se polypropylenfibrer), monofilamenter til filterduk, tauverk (som flyter på vann), rør, flasker m.m. En termoplastisk elastomer blir fremstilt ved å blande polypropylen i rågummi. Klorert polypropylen blir brukt som bindemiddel i visse korrosjonshindrende malinger.

Polymerisasjonen av propylen til en praktisk brukbar polypropylen lyktes først 1953, da italieneren G. Natta fant egnede katalysatorer for dette (se Ziegler-Natta-katalysatorer). Den industrielle produksjon startet så i Italia 1957, men foregår nå i de fleste industriland. Verdensproduksjonen av polypropylen er ca. 25 mill. tonn/år. Den norske produksjon tok til 1978 ved polymerisasjonsanleggene i Bamble hvor årsproduksjonen i 2005 ca. 175 000 tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.