dispersjon - kjemi

Dispersjon er et tofase-system der den ene fasen består av meget små partikler som er fordelt (dispergert) i den andre fasen, som vanligvis utgjør hovedmengden av systemet. Partiklene kalles den disperse eller indre fase, mens hovedfasen kalles den kontinuerlige eller ytre fase. For å sikre jevn fordeling av partiklene, tilsettes ofte dispergeringsmidler.

Faktaboks

Uttale
dispersjˈon
Etymologi
av latin ‘spredning’

De mulige disperse systemene er følgende: gass/væske (skum); gass/fast stoff (for eksempel skumplast); væske/gass (tåke); fast stoff/gass (aerosol); væske/væske (emulsjoner); fast stoff/væske (for eksempel maling); fast stoff/fast stoff (for eksempel carbon black i gummi). Enkelte dispersjoner, for eksempel melk og gummilateks, er beskyttet av et kolloid som hindrer at partiklene samler seg (agglomererer) og felles ut eller flyter opp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg