Dispersjon er et tofase-system der den ene fasen består av meget små partikler som er fordelt (dispergert) i den andre fasen, som vanligvis utgjør hovedmengden av systemet. Partiklene kalles den disperse eller indre fase, mens hovedfasen kalles den kontinuerlige eller ytre fase. For å sikre jevn fordeling av partiklene, tilsettes ofte dispergeringsmidler.
Faktaboks
- Uttale
-
dispersjˈon
- Etymologi
-
av latin ‘spredning’
De mulige disperse systemene er følgende: gass/væske (skum); gass/fast stoff (for eksempel skumplast); væske/gass (tåke); fast stoff/gass (aerosol); væske/væske (emulsjoner); fast stoff/væske (for eksempel maling); fast stoff/fast stoff (for eksempel carbon black i gummi). Enkelte dispersjoner, for eksempel melk og gummilateks, er beskyttet av et kolloid som hindrer at partiklene samler seg (agglomererer) og felles ut eller flyter opp.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.