Antioksidanter, antioksidasjonsmidler, oksidasjonsinhibitorer, stoffer som hindrer eller reduserer oksidasjon og dermed kvalitetsforringelse og redusert holdbarhet av naturlige og syntetiske produkter som fett, oljer og næringsmidler som inneholder større eller mindre mengder fett (oksidativ harskning), plast og gummi (oksidativ aldring), og petroleumsprodukter som motoroljer, smøreoljer og hydrauliske oljer (lakkavleiring, harpiksdannelse).

Oksidasjonsprosessen er en akselererende kjedereaksjon mellom fett og atmosfærisk oksygen og kan framskyndes av visse stoffer, f.eks. jern og andre spormetaller (prooksidanter). Noen antioksidanter virker ved å gripe inn og stoppe selve kjedereaksjonen og kalles gjerne primære oksidanter. Eksempler på slike antioksidanter til bruk i næringsmidler er de syntetiske antioksidantene butylhydroksyanisol, BHA (kodenummer E 320), butylhydroksytoluen, BHT (E 321), og naturlige antioksidanter som gallater (E 310–313), tokoferoler (E 306 og E 307) og en del fenoler. Se også Nøkkelbindets tabell Tilsetningsstoffer.

Sekundære antioksidanter virker ved å hindre at kjedereaksjonen starter, enten ved å binde (fjerne) oksygen, f.eks. askorbinsyre (E 300) og enzymet glukoseoksidase (E 1102), eller ved å kompleksbinde materialer som katalyserer oksidasjonsprosessen, f.eks. sitronsyre (E 330), laktater (E 326 og E 327) og lecitin (E 322). Effekten av antioksidantene er avhengig av fettets sammensetning og hvilke temperaturer det utsettes for. Ofte brukes en kombinasjon av flere antioksidanter for å oppnå størst mulig effekt. I plast, gummi og petroleumsprodukter brukes forskjellige fenoler og aromatiske aminer som antioksidant.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.