Kalandrering, bearbeiding av materialer på den type valseverk som kalles kalander.

I papirindustrien brukes kalandrering til glatting av papiret. Kalanderen har 2–20 valser ordnet over hverandre i et stativ, og trykket mellom dem skaffes av valsenes egen vekt. Papiret tilføres gjerne ovenfra og passerer alle valsene. Disse er av stål eller støpejern, og de kan være hule for oppvarming med damp for å oppnå større effekt. Denne type kalander kalles for glitt og plasseres gjerne i papirmaskinen like før papirbanen rulles opp. Ønskes særlig høy jevnhet og glans brukes en såkalt superkalander, som er uavhengig av papirmaskinen og med valser avvekslende av stål og hardpresset papir eller bomull. Etter førstnevnte behandling kalles papiret maskinglatt (eng. machine finish, fork. MF), etter sistnevnte behandling kalles papiret satinert (eng. glazed, fork. Gl). Se papir.

I plast- og gummiindustrien brukes kalandrering til å valse ut termoplaster og uvulkaniserte gummiblandinger til folie- og platemateriale, til glatting eller preging av mønster på overflaten av slike materialer, til laminering og til kontinuerlig impregnering eller belegging av tekstiler med plast eller gummi (friksjonering).

Kalandere til disse formål har gjerne 3–5 stålvalser, de fleste montert over hverandre og med en smal, regulerbar spalteåpning mellom. Valsene kan varmes opp, f.eks. med sirkulerende olje. Trykket fra plast- eller gummimassen kan undertiden forårsake en liten bøyning av valsene slik at foliematerialet blir tykkere på midten, men dette kan kompenseres for ved bruk av valser som er litt tykkere på midten (bomberte valser), eller ved en svak dreining av valsene slik at aksene ikke er helt parallelle (krysstilling). Kalandrerte materialer får ofte noe forskjellige egenskaper i utvalsningsretningen og på tvers av denne (kalandereffekt).

I tekstilindustrien benyttes kalandrering ved etterbehandling av tekstiler for å oppnå spesielle effekter som glans, glatthet, pregede mønstre o.l. Stoffet føres mellom kalde eller oppvarmede trykkvalser som kan være blankpolert, gravert eller trukket med tekstiler eller andre materialer. Effekten av behandlingen varierer med tekstilens egenskaper og behandlingsbetingelsene. På bomullsstoffer forsvinner ofte effekten ved bruk og vask, men på tekstiler av syntetiske fibrer kan prosessen gi varige effekter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.