Cracking, spalting og oppsplitting av petroleumsfraksjoner, viktig prosess i oljeraffinerier og petrokjemisk industri.

Cracking i oljeraffinerier skjer ved at høyerekokende oljefraksjoner omdannes til laverekokende hydrokarboner, for derved å oppnå bedre utnyttelse av oljeråstoffet. Det viktigste produktet er bilbensin.

Crackingprosessen beror på at når organiske stoffer med høy molekylvekt blir kraftig oppvarmet, vil disse stoffene bli ustabile og spaltes i molekyler med lavere molekylvekt. Man anvender katalysatorer (eng. fork. cat-cracker) som består av zeolitter. Prosessbetingelsene er ca. 500 °C og 2 atm trykk. Katalytisk cracking fant tidligere sted primært i USA på grunn av det store behovet for bensin. Prosessen er nå vanlig i Europa og andre steder; crackere inngår som en sentral prosessenhet i moderne oljeraffinerier, blant annet i Statoils raffineri på Mongstad.

Cracking kan også foregå ved tilstedeværelse av hydrogen. Denne prosessen, som kalles hydrocracking, er også katalytisk. Reaksjonene finner sted ved ca. 450 °C og 150–200 atm hydrogentrykk. Ved hydrocracking omdannes blant annet høytkokende aromat- og polyaromatholdige oljer til hovedsakelig parafinholdige produkter. Disse produktene omdannes videre i raffinerier eller i den petrokjemiske industri.

Den viktigste prosessen for fremstilling av kjemikalier fra petroleum finner sted i en petrokjemisk cracker, ofte kalt etylenfabrikk eller «molekylknuser». Denne crackeren opererer uten katalysator og tilstedeværelse av vanndamp.

Vanlig råstoff i Europa er nafta, og de viktigste produktene er etylen, propylen og dessuten aromater fra pyrolysebensinfraksjonen. Termisk cracking ligger til grunn for omsetningene i en petrokjemisk cracker. Vann er til stede under reaksjonene, som finner sted ved 800–900 °C.

Ved crackeren på Rafnes i Bamble kommune benyttes våtgasskomponenter fra olje- og gassfelter i Nordsjøen (NGL) som råstoff. Dette råstoffet gir, sammenlignet med nafta, en forholdsvis større andel av de lettere produkter (først og fremst etylen) og en mindre andel av tyngre produkter (aromater). Produksjonskapasiteten er 410 000 tonn etylen og 80 000 tonn propylen per år. Fra disse kjemikalier fremstilles vinylklorid, polyetylen og polypropylen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.