Interdependence-begrepet ble på en måte som en hovedparole i 1970-årenes studier av internasjonal politikk. Nye bidrag strakk interdependence-begrepet lenger og koplet det til flere dimensjoner som ga et større teoretisk byggverk.
Under navnet complex interdependence ble dette til en annen liberal tolkning av avhengighet som en stund ble det ledende teoretiske perspektiv. Kompleksiteten som navnet henspiller på ligger i at en fremsetter et knippe med sterke, sammenkoplede påstander samtidig, slik det ble gjort av forfatterne Robert Keohane og Joseph Nye i boken Power and Interdependence (1977).
Nærmere bestemt gikk disse påstandene ut på at (1) avhengighet ses som noe som kan være både sammensatt av flere komponenter, og vekselvis innta ulike grader av symmetri (tosidig/flersidig, symmetrisk/asymmetrisk).
Samtidig ble det hevdet (2) et viktig skille mellom saksområder (issue areas), ut fra en hypotese om at makt og avhengighet varierer fra saksområde til saksområde, og at makt dermed er et langt mer omfattende fenomen enn bare det som er koplet til militær sikkerhet. Forfatterne hevdet også (3) at samarbeidet i verdenspolitikken blir undervurdert om en bare ser på formelle internasjonale organisasjoner. Internasjonalt samarbeid er i virkeligheten langt mer omfattende om en tar i betraktning uformelle samarbeidsordninger, som forfatterne kaller regimer.
Som konsekvens hevdet disse forskerne at realismeskolens påstand om at sikkerheten alltid kommer først i statenes prioriteringer er feilaktig. (Se oversikten over denne skolen i Knudsen 1999.) Den siste påstanden ble et stridstema i flere tiår etterpå.
Keohane og Nye lånte kjente begreper fra økonomisk teori, som følsomhet (sensitivity) og sårbarhet (vulnerability), og koplet dem til en statsvitenskapelig analyse av gjensidig avhengighet og maktanalyse.
Disse nyanserte dimensjonene av avhengighet viser seg i den politikken som føres, både lokalt og internasjonalt. Da oljeproduserende land på 1970-tallet forsterket OPEC-kartellet og krevde markant høyere pris av industrilandene var det - ut fra et sårbarhetsperspektiv - klart at i-land burde skifte til andre energikilder for å komme fri. Det gjorde de imidlertid ikke, ihvertfall ikke i tilstrekkelig grad, og den følsomme avhengigheten består den dag idag.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.