Sosialdarwinisme, betegnelse på et knippe eldre teorier for sosial utvikling, som går ut på at samfunnet utvikler seg eller går til grunne i kampen for tilværelsen og i konkurranse med andre samfunn, etter et prinsipp om naturlig utvelgelse.

Mens sterke og tilpasningsdyktige samfunnsformer overlever i kampen for tilværelsen, vil svakere eller mindre tilpasningsdyktige samfunn, ifølge disse teoriene gå til grunne.

Etter at Charles Darwin offentliggjorde sin teori om biologisk evolusjon i Om artenes opprinnelse fra 1859, ble sosialdarwinistiske tenkemåter i særlig grad gjort kjent av Herbert Spencer gjennom boka Principles of Biology fra 1864.

I denne boka argumenterte Spencer både beskrivende og normativt for klasseskiller og sosial lagdeling. Ettersom ikke alle er like godt utrustet fra naturens side, hevdet Spencer, er lagdeling både naturlig og nødvendig for å skape et samfunn som er mest mulig tilpasningsdyktig i et omskiftelig miljø.

Derfor bør heller ikke samfunnet forsøke å bekjempe sosiale og økonomiske forskjeller, i følge denne tankegangen, fordi det vil bidra til å gjøre samfunnet mindre tilpasningsdyktig.

I stedet bør et samfunn sørge for at det kun er de sterkeste og mest tilpasningsdyktige individene som overlever i kampen for tilværelsen, mens svakere og mindre tilpasningsdyktige individer ikke får muligheten til å reprodusere seg.

Sosialdarwinistiske tenkemåter var særlig populære i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, og teoriene ble blant annet brukt for å legitimere sosiale og økonomiske forskjeller både innad i land, og mellom koloniene og de europeiske kolonimaktene, se kolonialisme.

De samme tenkemåtene ble også benyttet for å gi et skinn av vitenskapelig legitimitet til ulike tiltak for å hindre raseblanding gjennom eugenikk (rasehygiene). Fordi sosialdarwinismen etter hvert ble sterkt assosiert med nazismen, ble den mindre populær i årene etter andre verdenskrig.

Sosialdarwinismens tanke om at sosial lagdeling er naturlig og nødvendig kan omtales som et forsøk på å overføre den biologiske teorien om det naturlige utvalg til samfunn og kultur. Den er imidlertid ikke direkte utledet av den biologiske teorien om evolusjon.

I stedet understreker den biologiske evolusjonslæren at det finnes mange ulike overlevelsesstrategier. Det er altså ikke noen nødvendig sammenheng mellom Darwins teori om biologisk evolusjon, og ulike perspektiver på hvordan samfunnet bør være organisert.

Sosialdarwinisme, med sin karakteristiske vektlegging av at et samfunn bør organiseres slik at det blir sterkest mulig og mest tilpasningsdyktig, må ikke forveksles med anvendelse av mer rendyrket beskrivende evolusjonære perspektiver i studiet av den menneskelige biologi eller menneskelige samfunn, for eksempel i evolusjonspsykologien.

  • Hawkins, Mike. Social Darwinism in European and American Thought, 1860-1945: Nature as Model and Nature as Threat. Cambridge University Press, 1997.
  • Laland, Kevin N. & Gillian Brown. Sense and Nonsense: Evolutionary Perspectives on Human Behaviour. 2. utg. Oxford University Press, 2011.
  • Ofstad, Harald. Vår forakt for svakhet: en analyse av nazismens normer og vurderinger. Pax, 1971.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.