Knut Olav Midgaard, født 1931 i Oslo, norsk statsviter og professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Knut Midgaard er kjent for å ha bygget opp et anerkjent fagmiljø i statsvitenskap rundt teorier om spill, forhandlinger og rasjonalitet i politiske institusjoner og prosesser.

Migaard ble mag.art, 1959, amanuensis i statsvitenskap 1968, dosent 1971, professor 1975.

Midgaard utdannet seg først i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og viste samtidig en sterk interesse for internasjonale spørsmål. I 1958, mens han ennå var student, tok Midgaard initiativ i samråd med bl.a. professor Arne Næss og Thorvald Stoltenberg, til arbeidet for opprettelse av et Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), et forslag som snart fikk Stortingets støtte. På denne tiden utga han også, sammen med Arne Næss, et skrift i serien Filosofiske problemer med tittelen «Forskning i fredens og frihetens tjeneste».

Etter magistergradseksamen ble Knut Midgaard høsten 1959 engasjert som foreleser i idéhistorie til examen philosophicumved Universitetet i Oslo. Fra 1960 var han NAVF-forskningsstipendiat, først ved Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda, deretter ved Harvard University. Ved Harvard arbeidet han særlig med tilnærmingsmåter i studiet av internasjonale konflikter og internasjonalt samarbeid, mer spesielt bruk av teorien om strategiske spill, i kontakt med Thomas C. Schelling. Midgaard var siden universitetsstipendiat ved Institutt for filosofi og idéhistorie 1962-67. I denne perioden publiserte han boken Strategisk tenkning: Noen spillteoretiske emner med særlig tanke på internasjonal politikk, som både presenterte spillteorien for norske lesere og drøftet en rekke problemer som teorien reiser, herunder etiske spørsmål. Dette siste ble et gjennomgangstema i hans senere forskning.

Ved siden av spillteorien ble forhandlingsteori tidlig et hovedtema i Midgaards forskning og undervisning. Forbindelsen mellom spill og forhandlinger lå i temaet kommunikasjon, og i den sammenheng språkfilosofi. J. L. Austin var en inspirator, spesielt med begrepet speech acts, som Midgaard knyttet til forhandlingsstudier. Forhandlinger var dessuten et takknemlig empirisk område for spillteorien. Midgaards analyse av de internasjonale hvalfangstforhandlingene viste hva man kunne få ut av anvendelsen av disse teoretiske perspektivene. Dessuten var arbeidet med hvalfangsforhandlingene et tidlig eksempel på miljøpolitiske studier i statsvitenskap.

Rasjonalitetsforutsetninger lå under de ovenfor nevnte forskningstemaene som Midgaard arbeidet med, og rasjonalitetsbegrepet ble da også nøkkelen til mye av hans forskning, samtidig som det sto i sentrum for mye statsvitenskapelig forskning forøvrig. Dette plasserte Midgaard sentralt innenfor faget, både ved instituttet og i internasjonal (særlig nordisk og europeisk) sammenheng. En god illustrasjon av dette er hans anmeldelse (1983) av arbeidene fra Leif Lewins prosjekt Politics As Rational Action, der svensk politikk fra 1800-tallet og fremover var empirien, og der innsikt i svært varierende politiske problemstillinger og situasjoner i et fremmed politisk miljø var en forutsetning for å kunne ta diskusjonen på rett nivå.

Midgaard tok tidlig initiativ til å samarbeide med andre nordiske forskere om rasjonalitetsstudier, og kom med i kretsene rundt europeiske forskere (Brian Barry, Jon Elster) som hadde rasjonalitetsproblemer som arbeidsfelt. Flere av Midgaards viktigere arbeider fra 1970- og 1980-tallet er bidrag til antologier produsert av internasjonale forskergrupper. Hans interesse for de normative aspektene av rasjonalitet var nok det som oftest markerte hans profil, gjerne knyttet til betydningen av regler og institusjonelle aspekter. Typisk insisterte han på at et institusjonelt, regelorientert perspektiv må forenes med et instrumentelt perspektiv, slik at politiske aktører ikke bare forventes å handle regelstyrt, men også forventes å utnytte (i noen tilfeller dreier det seg om å «misbruke») de muligheter de ser for å realisere sine mål ved hjelp av systemets regler og spesielle institusjonelle egenskaper.

I bredere sammenheng interesserte Midgaard seg også mye for - og foreleste gjerne om - debatt-teori, teori om konstitusjonelt styre og demokratiteori, foruten grunnlagsproblemer innen politisk teori.

Knut Midgaard hadde i perioden 1968 til 1995 det faglige og administrative hovedansvar for området Politisk teori ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og har dessuten hatt faglig medansvar innenfor området Internasjonal politikk. Han var også en periode instituttbestyrer.

Midgaard har ofte deltatt i utredningsarbeid om institusjonelle og forskningspolitiske spørsmål. På nasjonalt plan var han formann for et utvalg oppnevnt i 1982 («Midgaard-utvalget») som i 1985 avga innstillingen «Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold» (NOU 1985:17) «Midgaardutvalget» vurderte virksomheten ved de mange institutter utenfor universitetssektoren i Norge som driver forskning på feltet internasjonal politikk, og ga råd om alternativ organisering.

Knut Midgaard var i mange år medlem av Aspirantnemnda i UD og har hatt en rekke verv ved Fridtjof Nansen-Stiftelsen på Polhøgda og ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

I Norges Forskningsråds brede evaluering av forskningen i Litauen 1995-96 var Midgaard formann for komitéen med ansvar for filosofi, moderne historie, statsvitenskap og sosiologi. Dette hadde også sin bakgrunn i at han fra 1990 engasjerte seg mye for det frie Baltikums akademiske liv og var medlem av en faggruppe som arbeidet for forskningssamarbeid og utveksling med statsvitenskapelige miljøer i Baltikum.

Knut Midgaard har vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1993; medlem av Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 2009.

(Fullstendig bibliografi, se Berntsen 2005, nedenfor)

- Forskning i fredens og frihetens tjeneste. (Med Arne Næss.) Oslo: Universitetsforlaget 1958.

- Magisteravhandlingen: Idéhistoriske undersøkelser som «fredsforskning»: noen prinsipielle betraktninger og konkrete studier. Oslo: 1959.

- Strategisk tenkning: Noen spillteoretiske emner med særlig tanke på internasjonal politikk. Oslo: Norsk utenrikspolitisk institutt 1965, 2. utg. 1967.

- «An Approach to Political Interlocutions».Scandinavian Political Studies 8, 1973, 9-36. With H. Stenstadvold & A. Underdal.

- «Teori om internasjonale forhandlinger: Forhandlingene 1958-59 om kvoteregulering av hvalfangsten i Antarktis». Internasjonal Politikk, 1973:2, 453-473; 1973:4, 923-946; 1974:1, 77-97.

- «Co-operative Negotiations and Bargaining: Some Notes on Power and Powerlessness». In B. Barry (ed.), Power and Political Theory: Some European Perspectives. London: Wiley, 1976, 117-137.

- «Multiparty Conferences». In D. Druckman (ed.), Negotiations: Social-psychological perspectives, London: Sage, 1977, 329-345. With A. Underdal.

- «Bargaining and Rationality: A Discussion of Zeuthen's Principle and Some Other Decision Rules». In B.P. Stigum and F. Wenstøp (eds.), Foundations of Utility and Risk Theory with Applications. Dordrecht: Reidel 1983, 311-325.

- «Politics as Rational Action, An Extended Review of Leif Lewin, Ideologi och strategi: Svensk politik under 100 år. Stockholm: Norstedt, 1984.» Scandinavian Political Studies 10, 1987:2, 171-188.

- Politisk tenkning fra antikken til vår tid. Med Raino Malnes. Oslo: Universitetsforlaget, 1993. 2. utg. 2003. 3. utg. 2009.

- Med B.E. Rasch (red.), Representativt demokrati: Spilleregler under debatt. Oslo: Universitetsforlaget 1994.

- «The Problem of Autonomy and Democracy in a Complex Polity: The European Union.» In A. Føllesdal & P. Koslowski (eds.), Democracy and the European Union. Berlin: Springer Verlag, 1998, 189-203.

- «Forholdet mellom strategi, etikk og kommunikasjon», i Sverre Diesen (red.), Strategi: Mellom vitenskap, intuisjon og etikk. Oslo: Universitetsforlaget, 2012.

- NOU 1985:17 Forskning om sikkerhets- og fredsspørsmål og internasjonale forhold. Fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 17. september 1982. Oslo: Universitetsforlaget, 1985. (Formann Knut Midgaard)

- Evaluation of Research in Lithuania. Volume 2, Panel Reports. Panel 4: Philosophy, Modern History, Political Science, Sociology. (Knut Midgaard, Chairman). Oslo: The Research Council of Norway, 1996.

- Berntsen, Bredo (2005) «Knut Midgaard. Bibliografi 1952 – 2004. Utarbeidet av Bredo Berntsen.»

http://www.ub.uio.no/fag/samfunn-politikk/statsvit/ressurser/knut-midgaard.pdf

Rationality and Institutions: Essays in Honour of Knut Midgaard. Editors: Raino Malnes & Arild Underdal. Oslo: Scandinavian University Press 1992.

http://www.spillteori.no/

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.