Hugo Grotius var en nederlandsk humanist og folkerettslærd. Han er først og fremst kjent for sitt rettslige arbeid, der han forsvarte prinsippet om det åpne havet. Som følge av politisk aktivitet tilbrakte han mye av livet i eksil.

Grotius tilhørte en ansett slekt i Delft, og viste tidlig usedvanlige evner og kunnskaper. Allerede åtte år gammel skrev han dikt på latin. Han ble student i Leiden i 1594 (elleve år gammel), dr.juris i Orléans i 1598, og så advokat i Haag i 1599.

Grotius hadde senere embetsstillinger som advokatfiskal (offentlig anklager) for Holland, Zeeland og West-Friesland (1607), og i 1613 ble han rådspensjonær (høyeste embetsmann) i Rotterdam og medlem av Staten-Generaal. Han hadde også oppdrag som offentlig rikshistorieskriver.

Som følge av disse stillingene i offentlig administrasjon ble han trukket inn i den religionspolitiske striden, som endte med at Jan van Oldenbarnevelt 1618 ble dømt til døden og Grotius til livsvarig fengsel. I 1621 smuglet imidlertid kona hans ham ut av Loevestein festning, gjemt i en bokkasse. Grotius flyktet deretter til Frankrike, der han fikk en årlig understøttelse av Ludvig 13. Han vendte i 1631 tilbake til Nederland, men måtte igjen forlate landet.

I 1634 utnevnte den svenske regjeringen ham til Sveriges ambassadør i Paris. I 1645 ble Grotius kalt til Sverige, der han fikk vite at de ikke lenger ønsket ham som ambassadør i Paris. Dronning Kristina ville i stedet gi ham tjeneste hos seg i Stockholm, noe han avslo. På veien tilbake forliste skipet i Østersjøen et sted ved kysten av det som i dag er Polen. Som følge av påkjenningene av en påfølgende lang, strabasiøs reise, døde Grotius i Rostock, 62 år gammel.

Grotius blir regnet som den siste store humanisten innenfor den nederlandske humanisttradisjonen. Forfattervirket hans var allsidig og omfattet typisk humanistisk arbeid: Han nyutga verker fra antikken, og skrev historiske, teologiske og juridiske verk og egen diktning, alt preget av humanismens universelle idé. Størst ry har han som folkerettsforfatter. Grotius behandlet folkeretten på grunnlag av den såkalte naturretten, mens de senere positive retninger bygger på sedvane og traktatpraksis.

Blant de viktigste verkene hans på dette området er Mare liberum (Fritt hav), som utkom anonymt i 1609. Her imøtegår han portugisernes krav på herredømmet over de havene som lå opp til de landene de hadde oppdaget, og hevder at alle nasjoner har den samme friheten til å seile på det åpne havet. De jure belli ac pacis (Om krigens og fredens rett) regnes som hovedverket hans. Det ble skrevet mens han var i Paris og utgitt i 1625. I dette store folkerettslige og rettsfilosofiske arbeidet la Grotius grunnlaget for å frigjøre naturretten fra religionen, som den tidligere hadde vært avhengig av, men uten å ta avstand fra den. Budskapet hans om at det gjaldt en evig og ukrenkelig lov også overfor fienden gjorde sterkt inntrykk, forkynt som det ble midt under Trettiårskrigens redsler. Verket la grunnen til den moderne folkeretten, selv om mange nyere folkerettslærde har forlatt det naturrettslige grunnlaget Grotius bygde på, og i stedet spør etter det som er positivt fastslått i sedvane og traktatpraksis.

Av de historiske verkene hans regnes Annales et historiae de rebus belgicis (De nederlandske statsannaler og historie, utgitt i 1657) som et storverk i nederlandsk historieskrivning. På det teologiske feltet skrev han under sitt fengselsopphold lærediktet Bewijs van den waren Godsdienst, som fikk en meget stor utbredelse, også på andre språk, og som han senere bearbeidet til det latinske prosaskriftet De veritate religionis christianae (Om den kristne religions sannhet, 1627).

På det religiøse området arbeidet Grotius for kirkelig enhet, og han blir ansett som en viktig foregangsmann for økumenikk.

Også som dikter inntar han en ikke ubetydelig plass med sine tre latinske dramaer. Det første er Adamus exul (1601), tragedien om syndefallet. Det andre, Christus patiens (1608) behandler Kristi lidelseshistorie, og det tredje, Sophompaneas (1635) Josefs forsoning med sine brødre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.