En enkel beskrivelse av makt er gitt av statsviteren Robert A. Dahl: «A har makt over B i den grad A får B til å gjøre noe han/hun ellers ikke ville gjort.» Makt er dermed at A kan påvirke hva B gjør, men også at A kan hindre B i å gjøre bestemte ting, som å skulke skolen, gjøre opprør, melde Norge inn i EU eller angripe en nabostat.
En eldre definisjon av makt ble formulert av sosiologen Max Weber: «Makt betegner enhver sjanse til å gjennomføre sin vilje innenfor en sosial relasjon, også på tross av motstand, uansett hva denne sjansen beror på.»
Makt finnes overalt i samfunnet og er til stede som mulighet i de fleste menneskelige forhold. Et maktforhold mellom to aktører omfatter tre elementer:
- A inngår i en relasjon til B
- A handler ut fra et mål, en hensikt eller en interesse
- As handling påvirker B, slik at B gjør noe som A ønsker
Makt kan utøves gjennom forbud og påbud, men også gjennom trusler og forventninger. A behøver ikke si noe for å få sin vilje dersom B vet hva A vil, og dersom B vet at det kan det få følger hvis han ikke gjør som forventet.
Alt er imidlertid ikke makt. Om As handling tilfeldigvis får B til å gjøre noe annet enn han/hun ellers ville gjort, er det ikke et uttrykk for makt, selv om det er noe A får en fordel av. Mislykkede forsøk på å utøve makt er det også mange av; et enkelt eksempel er læreren som ikke får ro i klassen selv om læreren ber elevene om å sitte stille.
Kommentarer (2)
skrev Mathias Sunde
svarte Dag Einar Thorsen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.