spillteori

Spillteori er en gren av matematikken som analyserer situasjoner der flere aktører skal velge mellom alternativer på grunnlag av sine egne preferanser når det gjelder de mulige utfallene, og med mer eller mindre fullstendig kjennskap til de øvrige aktørenes valgmuligheter og preferanser.

En slik situasjon kalles i denne sammenhengen for et «spill», og aktørene kalles «spillere». en spiller kan her være for eksempel et individ, en gruppe eller en organisasjon. Utfallet avhenger av alle spillernes valg, og ingen har full kontroll over de øvrige spillernes beslutninger. Hvilket valg som er det beste for en spiller, avhenger derfor normalt av hva de øvrige spillere velger.

Spillene deles inn i klasser som for eksempel spill mot naturen, to-personsspill og n-personsspill; endelige spill (spill med et endelig antall strategier), ikke-endelige spill og så videre. Med strategi menes en plan som inneholder entydige forskrifter for alle de situasjoner som kan oppstå i løpet av spillet.

Graden av konflikt er en viktig dimensjon. I null-sum-spill (konstant-sum-spill) medfører enhver økning i én spillers utbytte (nytteverdi) et tilsvarende tap for en eller flere andre spillere. I topersons null-sum-spill er spillernes interesser helt motstridende. I variabel-sum-spill er interessene dels motstridende, dels sammenfallende, eller helt ut sammenfallende.

Spillteori har hatt betydning for statistisk desisjonsteori og benyttes i deler av økonomisk teori. Elementer av spillteori har også vist seg fruktbare i statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og psykologi, og teorien har også blitt brukt for å løse militærstrategiske problemer og belyse spørsmål i forbindelse med rustningskontroll og nedrustning. Problemer i spillteori har også stimulert diskusjonen av visse moralfilosofiske spørsmål.

John von Neumann regnes som spillteoriens grunnlegger.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg